1 Brethren, the delight of my own heart and my supplication which {I address} to God for them is for salvation.
2 For I bear them witness that they have zeal for God, but not according to knowledge.
3 For they, being ignorant of God's righteousness, and seeking to establish their own {righteousness}, have not submitted to the righteousness of God.
4 For Christ is {the} end of law for righteousness to every one that believes.
5 For Moses lays down in writing the righteousness which is of the law, The man who has practised those things shall live by them.
6 But the righteousness of faith speaks thus: Do not say in thine heart, Who shall ascend to the heavens? that is, to bring Christ down;
7 or, Who shall descend into the abyss? that is, to bring up Christ from among {the} dead.
8 But what says it? The word is near thee, in thy mouth and in thy heart: that is, the word of faith, which we preach:
9 that if thou shalt confess with thy mouth Jesus as Lord, and shalt believe in thine heart that God has raised him from among {the} dead, thou shalt be saved.
10 For with {the} heart is believed to righteousness; and with {the} mouth confession made to salvation.
11 For the scripture says, No one believing on him shall be ashamed.
12 For there is no difference of Jew and Greek; for the same Lord of all {is} rich towards all that call upon him.
13 For every one whosoever, who shall call on the name of the Lord, shall be saved.
14 How then shall they call upon him in whom they have not believed? and how shall they believe on him of whom they have not heard? and how shall they hear without one who preaches?
15 and how shall they preach unless they have been sent? according as it is written, How beautiful the feet of them that announce glad tidings of peace, of them that announce glad tidings of good things!
16 But they have not all obeyed the glad tidings. For Esaias says, Lord, who has believed our report?
17 So faith then {is} by a report, but the report by God's word.
18 But I say, Have they not heard? Yea, surely, Their voice has gone out into all the earth, and their words to the extremities of the habitable world.
19 But I say, Has not Israel known? First, Moses says, *I* will provoke you to jealousy through {them that are} not a nation: through a nation without understanding I will anger you.
20 But Esaias is very bold, and says, I have been found by those not seeking me; I have become manifest to those not inquiring after me.
21 But unto Israel he says, All the day long I have stretched out my hands unto a people disobeying and opposing.
1 Brødre! mitt hjertes ønske og min bønn til Gud for dem er at de må bli frelst.
2 For jeg gir dem det vidnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet;
3 for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde efter å grunne sin egen rettferdighet, gav de sig ikke inn under Guds rettferdighet.
4 For Kristus er lovens ende, til rettferdighet for hver den som tror.
5 For Moses skriver om rettferdigheten av loven: Det menneske som gjør disse ting, skal leve ved dem;
6 men rettferdigheten av troen sier så: Si ikke i ditt hjerte: Hvem skal fare op til himmelen - det vil si: for å hente Kristus ned - ?
7 eller: Hvem skal fare ned i avgrunnen - det vil si: for å hente Kristus op fra de døde - ?
8 Men hvad sier den? Ordet er dig nær, i din munn og i ditt hjerte; det er troens ord, det som vi forkynner,
9 for dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud opvakte ham fra de døde, da skal du bli frelst;
10 for med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.
11 For Skriften sier: Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.
12 Det er jo ingen forskjell på jøde og greker; de har alle den samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham;
13 for hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er nogen som forkynner?
15 og hvorledes kan de forkynne uten at de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som forkynner fred, som bærer godt budskap!
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. For Esaias sier: Herre! hvem trodde vel det han hørte av oss?
17 Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord;
18 men jeg sier: Har de da ikke fått høre? Jo til visse; deres røst gikk ut til all jorden, og deres ord til jorderikes ende.
19 Men jeg sier: Kjente da Israel ikke til det? Først sier Moses: Jeg vil gjøre eder nidkjære på det som ikke er et folk; på et uforstandig folk vil jeg gjøre eder harme;
20 og Esaias våger sig til å si: Jeg blev funnet av dem som ikke søkte mig; jeg åpenbarte mig for dem som ikke spurte efter mig;
21 men om Israel sier han: Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et ulydig og gjenstridig folk.