1 {There is} then now no condemnation to those in Christ Jesus.
2 For the law of the Spirit of life in Christ Jesus has set me free from the law of sin and of death.
3 For what the law could not do, in that it was weak through the flesh, God, having sent his own Son, in likeness of flesh of sin, and for sin, has condemned sin in the flesh,
4 in order that the righteous requirement of the law should be fulfilled in us, who do not walk according to flesh but according to Spirit.
5 For they that are according to flesh mind the things of the flesh; and they that are according to Spirit, the things of the Spirit.
6 For the mind of the flesh {is} death; but the mind of the Spirit life and peace.
7 Because the mind of the flesh is enmity against God: for it is not subject to the law of God; for neither indeed can it be:
8 and they that are in flesh cannot please God.
9 But *ye* are not in flesh but in Spirit, if indeed God's Spirit dwell in you; but if any one has not {the} Spirit of Christ *he* is not of him:
10 but if Christ be in you, the body is dead on account of sin, but the Spirit life on account of righteousness.
11 But if the Spirit of him that has raised up Jesus from among {the} dead dwell in you, he that has raised up Christ from among {the} dead shall quicken your mortal bodies also on account of his Spirit which dwells in you.
12 So then, brethren, we are debtors, not to the flesh, to live according to flesh;
13 for if ye live according to flesh, ye are about to die; but if, by the Spirit, ye put to death the deeds of the body, ye shall live:
14 for as many as are led by {the} Spirit of God, *these* are sons of God.
15 For ye have not received a spirit of bondage again for fear, but ye have received a spirit of adoption, whereby we cry, Abba, Father.
16 The Spirit itself bears witness with our spirit, that we are children of God.
17 And if children, heirs also: heirs of God, and Christ's joint heirs; if indeed we suffer with {him}, that we may also be glorified with {him}.
18 For I reckon that the sufferings of this present time are not worthy {to be compared} with the coming glory to be revealed to us.
19 For the anxious looking out of the creature expects the revelation of the sons of God:
20 for the creature has been made subject to vanity, not of its will, but by reason of him who has subjected {the same}, in hope
21 that the creature itself also shall be set free from the bondage of corruption into the liberty of the glory of the children of God.
22 For we know that the whole creation groans together and travails in pain together until now.
23 And not only {that}, but even *we* ourselves, who have the first-fruits of the Spirit, we also ourselves groan in ourselves, awaiting adoption, {that is} the redemption of our body.
24 For we have been saved in hope; but hope seen is not hope; for what any one sees, why does he also hope?
25 But if what we see not we hope, we expect in patience.
26 And in like manner the Spirit joins also its help to our weakness; for we do not know what we should pray for as is fitting, but the Spirit itself makes intercession with groanings which cannot be uttered.
27 But he who searches the hearts knows what {is} the mind of the Spirit, because he intercedes for saints according to God.
28 But we *do* know that all things work together for good to those who love God, to those who are called according to purpose.
29 Because whom he has foreknown, he has also predestinated {to be} conformed to the image of his Son, so that he should be {the} firstborn among many brethren.
30 But whom he has predestinated, these also he has called; and whom he has called, these also he has justified; but whom he has justified, these also he has glorified.
31 What shall we then say to these things? If God {be} for us, who against us?
32 He who, yea, has not spared his own Son, but delivered him up for us all, how shall he not also with him grant us all things?
33 Who shall bring an accusation against God's elect? {It is} God who justifies:
34 who is he that condemns? {It is} Christ who has died, but rather has been {also} raised up; who is also at the right hand of God; who also intercedes for us.
35 Who shall separate us from the love of Christ? tribulation or distress, or persecution, or famine, or nakedness, or danger, or sword?
36 According as it is written, For thy sake we are put to death all the day long; we have been reckoned as sheep for slaughter.
37 But in all these things we more than conquer through him that has loved us.
38 For I am persuaded that neither death, nor life, nor angels, nor principalities, nor things present, nor things to come, nor powers,
39 nor height, nor depth, nor any other creature, shall be able to separate us from the love of God, which {is} in Christ Jesus our Lord.
1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus;
2 for livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort mig fra syndens og dødens lov.
3 For det som var umulig for loven, idet den var maktesløs ved kjødet, det gjorde Gud, idet han sendte sin Sønn i syndig kjøds lignelse og for syndens skyld og fordømte synden i kjødet,
4 forat lovens krav skulde bli opfylt i oss, vi som ikke vandrer efter kjødet, men efter Ånden.
5 For de som er efter kjødet, attrår det som hører kjødet til, men de som er efter Ånden, attrår det som hører Ånden til.
6 For kjødets attrå er død, men Åndens attrå er liv og fred,
7 fordi kjødets attrå er fiendskap mot Gud - for det er ikke Guds lov lydig, kan heller ikke være det -
8 og de som er i kjødet, kan ikke tekkes Gud.
9 Men I er ikke i kjødet, men i Ånden, såfremt Guds Ånd bor i eder; men har nogen ikke Kristi Ånd, da hører han ikke ham til.
10 Men er Kristus i eder, da er vel legemet dødt på grunn av synd, men ånden er liv på grunn av rettferdighet.
11 Men dersom hans Ånd som opvakte Jesus fra de døde, bor i eder, da skal han som opvakte Kristus fra de døde, også levendegjøre eders dødelige legemer ved sin Ånd, som bor i eder.
12 Derfor, brødre, står vi ikke i gjeld til kjødet, så vi skulde leve efter kjødet;
13 for dersom I lever efter kjødet, da skal I dø; men dersom I døder legemets gjerninger ved Ånden, da skal I leve.
14 For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
15 I fikk jo ikke trældommens ånd, så I atter skulde frykte, men I fikk barnekårets Ånd, ved hvilken vi roper: Abba, Fader!
16 Ånden selv vidner med vår ånd at vi er Guds barn;
17 men er vi barn, da er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger, såfremt vi lider med ham, forat vi også skal herliggjøres med ham.
18 For jeg holder for at den nærværende tids lidelser ikke er å akte mot den herlighet som skal åpenbares på oss.
19 For skapningen lenges og stunder efter Guds barns åpenbarelse;
20 skapningen blev jo lagt under forgjengelighet - ikke godvillig, men efter hans vilje som la den derunder -
21 i håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trældom til Guds barns herlighets frihet.
22 For vi vet at hele skapningen tilsammen sukker og er tilsammen i smerte inntil nu;
23 ja, ikke bare det, men også vi som dog har Åndens førstegrøde, også vi sukker med oss selv, idet vi stunder efter vårt barnekår, vårt legemes forløsning.
24 For i håpet er vi frelst; men et håp som sees, er ikke noget håp; hvorfor skulde en håpe det som han ser?
25 Men dersom vi håper det vi ikke ser, da stunder vi efter det med tålmod.
26 Men i like måte kommer også Ånden vår skrøpelighet til hjelp; for vi vet ikke hvad vi skal bede om, slik som vi trenger det; men Ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk,
27 og han som ransaker hjertene, vet hvad Åndens attrå er; for efter Guds vilje går han i forbønn for de hellige.
28 Og vi vet at alle ting tjener dem til gode som elsker Gud, dem som efter hans råd er kalt.
29 For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns billede, forat han skulde være den førstefødte blandt mange brødre;
30 og dem som han forut bestemte, dem har han også kalt; og dem som han kalte, dem har han også rettferdiggjort; og dem som han rettferdiggjorde, dem har han også herliggjort.
31 Hvad skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?
32 Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham?
33 Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør;
34 hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hvad mere er, som også er opstanden, som også er ved Guds høire hånd, som også går i forbønn for oss;
35 hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd?
36 som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår.
37 Men i alt dette vinner vi mere enn seier ved ham som elsket oss.
38 For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt,
39 hverken høide eller dybde eller nogen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.