1 Are ye ignorant, brethren, (for I speak to those knowing law,) that law rules over a man as long as he lives?
2 For the married woman is bound by law to her husband so long as he is alive; but if the husband should die, she is clear from the law of the husband:
3 so then, the husband being alive, she shall be called an adulteress if she be to another man; but if the husband should die, she is free from the law, so as not to be an adulteress, though she be to another man.
4 So that, my brethren, *ye* also have been made dead to the law by the body of the Christ, to be to another, who has been raised up from among {the} dead, in order that we might bear fruit to God.
5 For when we were in the flesh the passions of sins, which {were} by the law, wrought in our members to bring forth fruit to death;
6 but now we are clear from the law, having died in that in which we were held, so that we should serve in newness of spirit, and not in oldness of letter.
7 What shall we say then? {is} the law sin? Far be the thought. But I had not known sin, unless by law: for I had not had conscience also of lust unless the law had said, Thou shalt not lust;
8 but sin, getting a point of attack by the commandment, wrought in me every lust; for without law sin {was} dead.
9 But *I* was alive without law once; but the commandment having come, sin revived, but *I* died.
10 And the commandment, which {was} for life, was found, {as} to me, itself {to be} unto death:
11 for sin, getting a point of attack by the commandment, deceived me, and by it slew {me}.
12 So that the law indeed {is} holy, and the commandment holy, and just, and good.
13 Did then that which is good become death to me? Far be the thought. But sin, that it might appear sin, working death to me by that which is good; in order that sin by the commandment might become exceeding sinful.
14 For we know that the law is spiritual: but *I* am fleshly, sold under sin.
15 For that which I do, I do not own: for not what I will, this I do; but what I hate, this I practise.
16 But if what I do not will, this I practise, I consent to the law that {it is} right.
17 Now then {it is} no longer *I* {that} do it, but the sin that dwells in me.
18 For I know that in me, that is, in my flesh, good does not dwell: for to will is there with me, but to do right {I find} not.
19 For I do not practise the good that I will; but the evil I do not will, that I do.
20 But if what *I* do not will, this I practise, {it is} no longer *I* {that} do it, but the sin that dwells in me.
21 I find then the law upon *me* who will to practise what is right, that with *me* evil is there.
22 For I delight in the law of God according to the inward man:
23 but I see another law in my members, warring in opposition to the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin which exists in my members.
24 O wretched man that I {am}! who shall deliver me out of this body of death?
25 I thank God, through Jesus Christ our Lord. So then *I* *myself* with the mind serve God's law; but with the flesh sin's law.
1 Eller vet I ikke, brødre - jeg taler jo til slike som kjenner loven - at loven hersker over mennesket så lenge det lever?
2 Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
3 Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.
4 Derfor, mine brødre, døde også I fra loven ved Kristi legeme, forat I skulde høre en annen til, ham som er opstanden fra de døde, så vi kan bære frukt for Gud.
5 For da vi var i kjødet, virket de syndige lyster, som vaktes ved loven, således i våre lemmer at vi bar frukt for døden;
6 men nu er vi løst fra loven, idet vi er død fra det som vi var fanget under, så vi tjener i Åndens nye vesen, og ikke i bokstavens gamle vesen.
7 Hvad skal vi da si? er loven synd? Langt derifra! men jeg kjente ikke synden uten ved loven; for begjærligheten kjente jeg ikke dersom ikke loven hadde sagt: Du skal ikke begjære.
8 Men synden tok anledning av budet og virket alskens begjærlighet i mig; for uten lov er synden død.
9 Jeg levde en tid uten lov; men da budet kom, blev synden levende igjen,
10 jeg derimot døde; og budet, som var til liv, det blev funnet å være mig til død;
11 for synden tok anledning av budet og dåret og drepte mig ved det.
12 Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt.
13 Er da det som er godt, blitt mig til død? Langt derifra! men det var synden, forat den skulde vise sig som synd, idet den voldte mig døden ved det som er godt - forat synden skulde bli overvettes syndig ved budet.
14 For vi vet at loven er åndelig; jeg derimot er kjødelig, solgt under synden;
15 for hvad jeg gjør, vet jeg ikke; for jeg gjør ikke det som jeg vil; men det som jeg hater, det gjør jeg.
16 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da vidner jeg jo med loven at den er god;
17 men nu er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
18 For jeg vet at i mig, det er i mitt kjød, bor intet godt; for viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke;
19 for jeg gjør ikke det gode som jeg vil, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.
20 Men gjør jeg det som jeg ikke vil, da er det ikke mere jeg som gjør det, men synden, som bor i mig.
21 Så finner jeg da den lov for mig, jeg som vil gjøre det gode, at det onde ligger mig for hånden;
22 for jeg har lyst til Guds lov efter mitt innvortes menneske,
23 men jeg ser en annen lov i mine lemmer, som strider mot loven i mitt sinn og tar mig til fange under syndens lov, den som er i mine lemmer.
24 Jeg elendige menneske! hvem skal fri mig fra dette dødens legeme?
25 Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - Så tjener da jeg Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød.