28 Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 De sa: Herren har bruk for den.
35 Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
28 Et ayant dit ces choses, il allait devant [eux], montant à Jérusalem.
29 Et il arriva comme il approchait de Bethphagé et de Béthanie, vers la montagne appelée des oliviers, qu'il envoya deux de ses Disciples,
30 En leur disant : allez à la bourgade qui est vis-à-vis de vous, et y étant entrés, vous trouverez un ânon attaché, sur lequel jamais homme n'est monté; détachez-le, et amenez-le-moi.
31 Que si quelqu'un vous demande pourquoi vous le détachez, vous lui direz ainsi : c'est parce que le Seigneur en a besoin.
32 Et ceux qui étaient envoyés s'en allèrent, et trouvèrent [l'ânon] comme il le leur avait dit.
33 Et comme ils détachaient l'ânon, les maîtres leur dirent : pourquoi détachez-vous cet ânon?
34 Ils répondirent : le Seigneur en a besoin.
35 Ils l'emmenèrent donc à Jésus, et ils jetèrent leurs vêtements sur l'ânon; puis ils mirent Jésus dessus.
36 En même temps qu'il marchait, ils étendaient leurs vêtements par le chemin.
37 Et lorsqu'il fut proche de la descente de la montagne des oliviers, toute la multitude des Disciples se réjouissant, se mit à louer Dieu à haute voix, pour tous les miracles qu'ils avaient vus;
38 Disant : béni soit le Roi qui vient au Nom du Seigneur; que la paix soit dans le ciel, et la gloire dans les lieux très-hauts.
39 Et quelques-uns d'entre les Pharisiens de la troupe lui dirent : Maître, reprends tes Disciples.
40 Et Jésus répondant, leur dit : je vous dis que si ceux-ci se taisent, les pierres mêmes crieront.