1 Hør dette, I av Jakobs hus, I som kalles med Israels navn og er runnet av Judas kilde, I som sverger ved Herrens navn og priser Israels Gud, men ikke i sannhet og rettskaffenhet!

2 For efter den hellige stad kaller de sig, og på Israels Gud stoler de*, på ham hvis navn er Herren, hærskarenes Gud. / {* MIK 3, 11.}

3 De forrige ting* har jeg for lenge siden forkynt, de gikk ut av min munn, og jeg kunngjorde dem; brått satte jeg dem i verk, og de kom. / {* JES 46, 9. 10.}

4 Fordi jeg visste at du er hård, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber,

5 så forkynte jeg dig det for lenge siden; før det kom, kunngjorde jeg det for dig, forat du ikke skulde si: Mitt gudebillede har gjort det, mitt utskårne billede og mitt støpte billede har styrt det så.

6 Du har hørt det; nu kan du se det alt sammen! Og I, må I ikke bekjenne det? Fra nu av kunngjør jeg noget nytt for dig, dulgte ting, som du ikke har visst om.

7 Nu først er det skapt, og ikke for lenge siden, og før idag hadde du ikke hørt det, forat du ikke skulde si: Det visste jeg!

8 Du har ikke hørt det eller fått det å vite, heller ikke er ditt øre for lenge siden blitt oplatt; for jeg visste at du er troløs og er blitt kalt en overtreder fra mors liv av.

9 For mitt navns skyld er jeg langmodig, og for min æres skyld legger jeg bånd på mig og skåner dig, så du ikke skal bli utryddet.

10 Se, jeg renser dig, men ikke som sølv*; jeg prøver dig i lidelsens ovn**. / {* ikke så strengt som sølv; SLM 12, 7.} / {** d.e. ved hårde tuktelser, uten å utrydde dig; OSP 17, 3. 1PE 1, 7.}

11 For min skyld, for min skyld gjør jeg det; for hvorledes skulde jeg kunne la mitt navn bli vanhelliget? Og min ære gir jeg ikke til nogen annen.

12 Hør på mig, Jakob, og du Israel, som jeg har kalt! Jeg er Gud, jeg er den første, jeg er også den siste.

13 Min hånd har også grunnfestet jorden, og min høire hånd har utspent himmelen; jeg kaller på dem, da står de der begge.

14 Samle eder alle sammen og hør: Hvem iblandt dem* har forkynt dette? - Han som Herren elsker**, skal fullbyrde hans vilje mot Babel og vise hans makt mot kaldeerne. / {* avgudene.} / {** Kyros; JES 44, 28.}

15 Jeg, jeg har talt; jeg har også kalt ham, jeg har latt ham komme, og han har lykke på sin ferd.

16 Kom nær til mig, hør dette! Fra begynnelsen av har jeg ikke talt i lønndom; fra den tid det kom, var jeg der*. Og nu har Herren, Israels Gud, sendt mig** og sin Ånd. / {* fra den tid det forkynte begynte å opfylles, var jeg virksom til stede.} / {** d.e. profeten.}

17 Så sier Herren, din gjenløser, Israels Hellige: Jeg er Herren din Gud, som lærer dig å gjøre det som er dig til gagn, som fører dig på den vei du skal gå.

18 Gid du vilde akte på mine bud! Da skulde din fred bli som elven, og din rettferdighet som havets bølger;

19 da skulde din ætt bli som sanden, og din livsfrukt som sandkornene; dens navn skulde ikke utryddes og ikke utslettes for mitt åsyn.

20 Dra ut av Babel, fly fra kaldeerne! Forkynn dette, fortell det med jubelrøst, utbred det like til jordens ende, si: Herren har gjenløst sin tjener Jakob!

21 De lider ingen tørst; gjennem ørkenen fører han dem, vann av klippen lar han rinne for dem; han kløver klippen, og det flyter vann.

22 Det er ingen fred, sier Herren, for de ugudelige.

1 "Hear this, house of Jacob,

you who are called by the name of Israel,

and have come out of the waters of Judah.

You swear by Yahweh’s name,

and make mention of the God of Israel,

but not in truth, nor in righteousness—

2 for they call themselves citizens of the holy city,

and rely on the God of Israel;

Yahweh of Armies is his name.

3 I have declared the former things from of old.

Yes, they went out of my mouth, and I revealed them.

I did them suddenly, and they happened.

4 Because I knew that you are obstinate,

and your neck is an iron sinew,

and your brow bronze;

5 therefore I have declared it to you from of old;

before it came to pass I showed it to you;

lest you should say, ‘My idol has done them.

My engraved image and my molten image has commanded them.’

6 You have heard it.

Now see all this.

And you, won’t you declare it?

"I have shown you new things from this time,

even hidden things, which you have not known.

7 They are created now, and not from of old.

Before today, you didn’t hear them,

lest you should say, ‘Behold, I knew them.’

8 Yes, you didn’t hear.

Yes, you didn’t know.

Yes, from of old your ear was not opened,

for I knew that you dealt very treacherously,

and were called a transgressor from the womb.

9 For my name’s sake, I will defer my anger,

and for my praise, I hold it back for you

so that I don’t cut you off.

10 Behold, I have refined you,

but not as silver.

I have chosen you in the furnace of affliction.

11 For my own sake,

for my own sake, I will do it;

for how would my name be profaned?

I will not give my glory to another.

12 "Listen to me, O Jacob,

and Israel my called:

I am he.

I am the first.

I am also the last.

13 Yes, my hand has laid the foundation of the earth,

and my right hand has spread out the heavens.

when I call to them, they stand up together.

14 "Assemble yourselves, all of you, and hear!

Who among them has declared these things?

He whom Yahweh loves will do what he likes to Babylon,

and his arm will be against the Chaldeans.

15 I, even I, have spoken.

Yes, I have called him.

I have brought him

and he shall make his way prosperous.

16 "Come near to me and hear this:

"From the beginning I have not spoken in secret;

from the time that it happened, I was there."

Now the Lord Yahweh has sent me

with his Spirit.

17 Yahweh,

your Redeemer,

the Holy One of Israel, says:

"I am Yahweh your God,

who teaches you to profit,

who leads you by the way that you should go.

18 Oh that you had listened to my commandments!

Then your peace would have been like a river

and your righteousness like the waves of the sea.

19 Your offspring also would have been as the sand

and the descendants of your body like its grains.

His name would not be cut off nor destroyed from before me."

20 Leave Babylon!

Flee from the Chaldeans!

With a voice of singing announce this,

tell it even to the end of the earth;

say, "Yahweh has redeemed his servant Jacob!"

21 They didn’t thirst when he led them through the deserts.

He caused the waters to flow out of the rock for them.

He also split the rock and the waters gushed out.

22 "There is no peace", says Yahweh, "for the wicked."