1 På den dag skal denne sang synges i Juda land: En sterk by har vi, frelse setter han til mur og vern.

2 Lat op portene, så et rettferdig folk kan gå inn, et folk som holder fast ved sin troskap.

3 Den som har et grunnfestet sinn, ham lar du alltid ha fred, for til dig setter han sin lit.

4 Sett eders lit til Herren til alle tider! For i Herren, Israels Gud, har vi en evig klippe.

5 For han har nedbøiet dem som bodde i det høie, den kneisende stad; han støtte den ned, ja støtte den ned til jorden, slo den ned i støvet.

6 Den blev trådt under føtter, under de elendiges føtter, de ringes steg.

7 Den rettferdiges sti er jevn; du jevner den rettferdiges vei.

8 På dine dommers vei, Herre, ventet vi dig også; til ditt navn og ditt minne stod vår sjels attrå.

9 Med min sjel lengtes jeg efter dig om natten, og med min ånd søkte jeg dig. For så snart dine dommer rammer jorden, lærer jordboerne rettferdighet.

10 Dersom den ugudelige får nåde, så lærer han ikke rettferdighet; i rettvishets land gjør han urett, og han ser ikke Herrens høihet.

11 Herre! Høit opløftet var din hånd, men de så det ikke; de fikk se din nidkjærhet for folket og blev til skamme; ja, ild fortærte dine fiender.

12 Herre! Du skal hjelpe oss til fred; for alt det vi har gjort, har du utrettet for oss.

13 Herre vår Gud! Andre herrer enn du har hersket over oss; ved dig alene priser vi ditt navn.

14 Døde blir ikke levende, dødninger står ikke op*; derfor hjemsøker og ødelegger du dem og gjør hvert minne om dem til intet. / {* nemlig til dette liv. 5MO 32, 26. JBS 18, 17. SLM 9, 7; 88, 11 fg. OSP 10, 7.}

15 Du øker folket, Herre! Du øker folket og viser din herlighet; du flytter alle landets grenser langt ut.

16 Herre! I nøden søkte de dig; de opsendte stille bønner da din tukt kom over dem.

17 Likesom en fruktsommelig kvinne vrir sig og skriker i sine veer når hun skal føde, således gikk det oss for din vredes skyld, Herre!

18 Vi var fruktsommelige, vi vred oss; men da vi fødte, var det bare vind; frelse gav vi ikke landet, og ingen blev født til å bo på jorden.

19 Dine døde skal bli levende, mine lik skal opstå; våkn op og juble, I som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir dødninger tilbake til livet.

20 Gå, mitt folk, gå inn i dine kammer og lukk dørene efter dig! Skjul dig et lite øieblikk, inntil vreden går over!

21 For se, Herren går ut fra sitt sted for å hjemsøke jordboerne for deres misgjerning, og jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen og ikke mere dekke sine drepte.

1 In that day, this song will be sung in the land of Judah:

"We have a strong city.

God appoints salvation for walls and bulwarks.

2 Open the gates, that the righteous nation may enter:

the one which keeps faith.

3 You will keep whoever’s mind is steadfast in perfect peace,

because he trusts in you.

4 Trust in Yahweh forever;

for in Yah, Yahweh, is an everlasting Rock.

5 For he has brought down those who dwell on high, the lofty city.

He lays it low.

He lays it low even to the ground.

He brings it even to the dust.

6 The foot shall tread it down,

even the feet of the poor

and the steps of the needy."

7 The way of the just is uprightness.

You who are upright make the path of the righteous level.

8 Yes, in the way of your judgments, Yahweh, we have waited for you.

Your name and your renown are the desire of our soul.

9 With my soul I have desired you in the night.

Yes, with my spirit within me I will seek you earnestly;

for when your judgments are in the earth, the inhabitants of the world learn righteousness.

10 Let favor be shown to the wicked,

yet he will not learn righteousness.

In the land of uprightness he will deal wrongfully,

and will not see Yahweh’s majesty.

11 Yahweh, your hand is lifted up, yet they don’t see;

but they will see your zeal for the people and be disappointed.

Yes, fire will consume your adversaries.

12 Yahweh, you will ordain peace for us,

for you have also done all our work for us.

13 Yahweh our God, other lords besides you have had dominion over us,

but we will only acknowledge your name.

14 The dead shall not live.

The departed spirits shall not rise.

Therefore you have visited and destroyed them,

and caused all memory of them to perish.

15 You have increased the nation, O Yahweh.

You have increased the nation!

You are glorified!

You have enlarged all the borders of the land.

16 Yahweh, in trouble they have visited you.

They poured out a prayer when your chastening was on them.

17 Just as a woman with child, who draws near the time of her delivery,

is in pain and cries out in her pangs,

so we have been before you, Yahweh.

18 We have been with child.

We have been in pain.

We gave birth, it seems, only to wind.

We have not worked any deliverance in the earth;

neither have the inhabitants of the world fallen.

19 Your dead shall live.

Their dead bodies shall arise.

Awake and sing, you who dwell in the dust;

for your dew is like the dew of herbs,

and the earth will cast out the departed spirits.

20 Come, my people, enter into your rooms,

and shut your doors behind you.

Hide yourself for a little moment,

until the indignation is past.

21 For, behold, Yahweh comes out of his place to punish the inhabitants of the earth for their iniquity.

The earth also will disclose her blood, and will no longer cover her slain.