1 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som ikke går inn i fårestien gjennem døren, men stiger over annensteds, han er en tyv og en røver;

2 men den som går inn gjennem døren, han er fårenes hyrde.

3 For ham lukker dørvokteren op, og fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.

4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst;

5 men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst.

6 Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hvad det var han talte til dem.

7 Jesus sa da atter til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Jeg er døren til fårene.

8 Alle de som er kommet før mig, er tyver og røvere; men fårene har ikke hørt dem.

9 Jeg er døren; den som går inn gjennem mig, han blir frelst, og han skal gå inn og gå ut og finne føde.

10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge; jeg er kommet forat de skal ha liv og ha overflod.

11 Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.

12 Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre;

13 for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte.

14 Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine,

15 likesom Faderen kjenner mig, og jeg kjenner Faderen; og jeg setter mitt liv til for fårene.

16 Jeg har også andre får, som ikke hører til denne sti; også dem skal jeg føre frem, og de skal høre min røst, og det skal bli én hjord, én hyrde.

17 Derfor elsker Faderen mig, fordi jeg setter mitt liv til for å ta det igjen.

18 Ingen tar det fra mig, men jeg setter det til av mig selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen; dette bud fikk jeg av min Fader.

19 Det blev atter splid iblandt jødene på grunn av disse ord,

20 og mange av dem sa: Han er besatt og gal; hvorfor hører I på ham?

21 Andre sa: Dette er ikke besatt manns tale; kan vel en ond ånd åpne blindes øine?

22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter,

23 og Jesus gikk omkring i templet i Salomos buegang.

24 Jødene flokket sig da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, da si oss det rent ut!

25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt eder det, og I tror det ikke; de gjerninger jeg gjør i min Faders navn, de vidner om mig;

26 men I tror ikke, fordi I ikke er av mine får.

27 Mine får hører min røst, og jeg kjenner dem, og de følger mig,

28 og jeg gir dem evig liv, og de skal aldri i evighet fortapes, og ingen skal rive dem ut av min hånd.

29 Min Fader, som har gitt mig dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Faders hånd;

30 jeg og Faderen, vi er ett.

31 Jødene tok da atter op stener for å stene ham.

32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger har jeg vist eder fra min Fader; hvilken av dem er det I stener mig for?

33 Jødene svarte ham: For nogen god gjerning stener vi dig ikke, men for gudsbespottelse, og fordi du som er et menneske, gjør dig selv til Gud.

34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i eders lov: Jeg har sagt: I er guder?

35 Når da loven kaller dem guder som Guds ord utgikk til - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -

36 sier da I til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud, fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?

37 Gjør jeg ikke min Faders gjerninger, da tro mig ikke;

38 men gjør jeg dem, da tro gjerningene, om I ikke tror mig, forat I kan skjønne og forstå at Faderen er i mig og jeg i ham!

39 De søkte da atter å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.

40 Og han drog atter bort til hin side av Jordan, til det sted hvor Johannes først døpte og han blev der.

41 Og mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde vel ikke noget tegn, men alt det som Johannes sa om denne, var sant.

42 Og mange trodde på ham der.

1 "Most certainly, I tell you, one who doesn’t enter by the door into the sheep fold, but climbs up some other way, is a thief and a robber. 2 But one who enters in by the door is the shepherd of the sheep. 3 The gatekeeper opens the gate for him, and the sheep listen to his voice. He calls his own sheep by name and leads them out. 4 Whenever he brings out his own sheep, he goes before them; and the sheep follow him, for they know his voice. 5 They will by no means follow a stranger, but will flee from him; for they don’t know the voice of strangers." 6 Jesus spoke this parable to them, but they didn’t understand what he was telling them.

7 Jesus therefore said to them again, "Most certainly, I tell you, I am the sheep’s door. 8 All who came before me are thieves and robbers, but the sheep didn’t listen to them. 9 I am the door. If anyone enters in by me, he will be saved, and will go in and go out and will find pasture. 10 The thief only comes to steal, kill, and destroy. I came that they may have life, and may have it abundantly.

11 "I am the good shepherd. The good shepherd lays down his life for the sheep. 12 He who is a hired hand, and not a shepherd, who doesn’t own the sheep, sees the wolf coming, leaves the sheep, and flees. The wolf snatches the sheep and scatters them. 13 The hired hand flees because he is a hired hand and doesn’t care for the sheep. 14 I am the good shepherd. I know my own, and I’m known by my own; 15 even as the Father knows me, and I know the Father. I lay down my life for the sheep. 16 I have other sheep which are not of this fold. I must bring them also, and they will hear my voice. They will become one flock with one shepherd. 17 Therefore the Father loves me, because I lay down my life, that I may take it again. 18 No one takes it away from me, but I lay it down by myself. I have power to lay it down, and I have power to take it again. I received this commandment from my Father."

19 Therefore a division arose again among the Jews because of these words. 20 Many of them said, "He has a demon and is insane! Why do you listen to him?" 21 Others said, "These are not the sayings of one possessed by a demon. It isn’t possible for a demon to open the eyes of the blind, is it?"

22 It was the Feast of the Dedication at Jerusalem. 23 It was winter, and Jesus was walking in the temple, in Solomon’s porch. 24 The Jews therefore came around him and said to him, "How long will you hold us in suspense? If you are the Christ, tell us plainly."

25 Jesus answered them, "I told you, and you don’t believe. The works that I do in my Father’s name, these testify about me. 26 But you don’t believe, because you are not of my sheep, as I told you. 27 My sheep hear my voice, and I know them, and they follow me. 28 I give eternal life to them. They will never perish, and no one will snatch them out of my hand. 29 My Father who has given them to me is greater than all. No one is able to snatch them out of my Father’s hand. 30 I and the Father are one."

31 Therefore the Jews took up stones again to stone him. 32 Jesus answered them, "I have shown you many good works from my Father. For which of those works do you stone me?"

33 The Jews answered him, "We don’t stone you for a good work, but for blasphemy, because you, being a man, make yourself God."

34 Jesus answered them, "Isn’t it written in your law, ‘I said, you are gods?’ 35 If he called them gods, to whom the word of God came (and the Scripture can’t be broken), 36 do you say of him whom the Father sanctified and sent into the world, ‘You blaspheme,’ because I said, ‘I am the Son of God?’ 37 If I don’t do the works of my Father, don’t believe me. 38 But if I do them, though you don’t believe me, believe the works, that you may know and believe that the Father is in me, and I in the Father."

39 They sought again to seize him, and he went out of their hand. 40 He went away again beyond the Jordan into the place where John was baptizing at first, and he stayed there. 41 Many came to him. They said, "John indeed did no sign, but everything that John said about this man is true." 42 Many believed in him there.