1 Da nu Herren fikk vite at fariseerne hadde hørt at Jesus vant flere disipler og døpte flere enn Johannes

2 - dog var det ikke Jesus selv som døpte, men hans disipler -

3 da forlot han Judea og drog atter bort til Galilea.

4 Han måtte da reise gjennem Samaria.

5 Så kom han til en by i Samaria, som heter Sykar, nær ved det stykke land som Jakob gav sin sønn Josef;

6 og der var Jakobs brønn. Jesus, som var trett av reisen, satt nu der ved brønnen; det var omkring den sjette time.

7 En kvinne fra Samaria kommer for å dra op vann. Jesus sier til henne: Gi mig å drikke!

8 Hans disipler var gått bort til byen for å kjøpe mat.

9 Den samaritanske kvinne sier da til ham: Hvorledes kan du som er jøde, be mig, en samaritansk kvinne, om å få drikke? - for jøder har ikke samkvem med samaritaner.

10 Jesus svarte og sa til henne: Kjente du Guds gave, og visste du hvem det er som sier til dig: Gi mig å drikke! da hadde du bedt ham, og han hadde gitt dig levende vann.

11 Kvinnen sier til ham: Herre! du har jo ikke noget å dra op vann med, og brønnen er dyp; hvor har du da det levende vann fra?

12 Du er da vel ikke større enn vår far Jakob, som gav oss brønnen og selv drakk av den, han og hans sønner og hans fe?

13 Jesus svarte og sa til henne: Enhver som drikker av dette vann, skal tørste igjen;

14 men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv.

15 Kvinnen sier til ham: Herre! gi mig dette vann, så jeg kan slippe å tørste og å gå hit for å dra op vann!

16 Han sier til henne: Gå avsted, kall på din mann, og kom så hit!

17 Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Med rette sa du: Jeg har ingen mann;

18 for du har hatt fem menn, og den du nu har, er ikke din mann. Der talte du sant.

19 Kvinnen sier til ham: Herre! jeg ser at du er en profet.

20 Våre fedre tilbad på dette fjell, og I sier at i Jerusalem er det sted hvor en skal tilbede.

21 Jesus sier til henne: Tro mig, kvinne! den time kommer da I hverken skal tilbede Faderen på dette fjell eller i Jerusalem.

22 I tilbeder det I ikke kjenner, vi tilbeder det vi kjenner; for frelsen kommer fra jødene;

23 men den time kommer, og er nu, da de sanne tilbedere skal tilbede Faderen i ånd og sannhet; for det er sådanne tilbedere Faderen vil ha.

24 Gud er ånd, og de som tilbeder ham, bør tilbede i ånd og sannhet.

25 Kvinnen sier til ham: Jeg vet at Messias kommer, det er utlagt: Kristus; når han kommer, skal han forkynne oss alt.

26 Jesus sier til henne: Det er mig, jeg som taler med dig!

27 Og i det samme kom hans disipler, og de undret sig over at han talte med en kvinne; dog sa ingen: Hvad vil du henne, eller: hvorfor taler du med henne?

28 Kvinnen lot da sin vannkrukke stå og gikk bort til byen og sa til folket der:

29 Kom og se en mann som har sagt mig alt jeg har gjort! Han skulde vel ikke være Messias?

30 De gikk ut av byen og var på veien til ham.

31 Imens bad disiplene ham og sa: Rabbi, et!

32 Men han sa til dem: Jeg har mat å ete som I ikke vet om.

33 Disiplene sa da til hverandre: Skulde nogen ha båret mat til ham?

34 Jesus sier til dem: Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt mig, og å fullføre hans gjerning.

35 Sier ikke I at det ennu er fire måneder, så kommer høsten? Se, jeg sier eder: Løft eders øine og se markene, de er alt hvite til høsten!

36 Den som høster, får lønn og samler frukt til evig liv, forat både den som sår og den som høster, kan glede sig sammen;

37 for her er det et sant ord at en sår og en annen høster.

38 Jeg har utsendt eder for å høste det som ikke I har arbeidet med; andre har arbeidet, og I er kommet inn i deres arbeid.

39 Men mange av samaritanene fra den by trodde på ham for kvinnens ords skyld, da hun vidnet: Han har sagt mig alt jeg har gjort.

40 Da nu samaritanene kom til ham, bad de ham bli hos dem; og han blev der to dager.

41 Og mange flere trodde for hans ords skyld,

42 og de sa til kvinnen: Nu tror vi ikke lenger for din tales skyld; for vi har selv hørt, og vi vet nu at han sannelig er verdens frelser.

43 Efter de to dager drog han derfra til Galilea;

44 for Jesus vidnet selv at en profet blir ikke aktet på sitt eget hjemsted.

45 Da han nu kom til Galilea, tok galileerne imot ham, fordi de hadde sett alt det han hadde gjort i Jerusalem på høitiden; for også de var kommet til høitiden.

46 Han kom da atter til Kana i Galilea, der hvor han hadde gjort vann til vin. Og det var en kongens mann i Kapernaum, som hadde en syk sønn;

47 da han fikk høre at Jesus var kommet fra Judea til Galilea, drog han til ham og bad at han vilde komme ned og helbrede hans sønn; for han var nær ved å dø.

48 Jesus sa da til ham: Uten at I ser tegn og under, tror I ikke.

49 Kongens mann sier til ham: Herre! kom ned før mitt barn dør!

50 Jesus sier til ham: Gå hjem, din sønn lever! Mannen trodde det ord Jesus sa til ham, og gikk.

51 Da han nu alt var på hjemveien, møtte hans tjenere ham og fortalte at hans barn levde.

52 Han spurte dem da om den time da det var blitt bedre med ham; de sa til ham: Igår ved den syvende time forlot feberen ham.

53 Faren skjønte da at det var den time da Jesus sa til ham: Din sønn lever; og han trodde selv, og hele hans hus.

54 Dette var det annet tegn som Jesus gjorde da han var kommet fra Judea til Galilea.

1 Therefore when the Lord knew that the Pharisees had heard that Jesus was making and baptizing more disciples than John 2 (although Jesus himself didn’t baptize, but his disciples), 3 he left Judea and departed into Galilee. 4 He needed to pass through Samaria. 5 So he came to a city of Samaria called Sychar, near the parcel of ground that Jacob gave to his son Joseph. 6 Jacob’s well was there. Jesus therefore, being tired from his journey, sat down by the well. It was about the sixth hour.

7 A woman of Samaria came to draw water. Jesus said to her, "Give me a drink." 8 For his disciples had gone away into the city to buy food.

9 The Samaritan woman therefore said to him, "How is it that you, being a Jew, ask for a drink from me, a Samaritan woman?" (For Jews have no dealings with Samaritans.)

10 Jesus answered her, "If you knew the gift of God, and who it is who says to you, ‘Give me a drink,’ you would have asked him, and he would have given you living water."

11 The woman said to him, "Sir, you have nothing to draw with, and the well is deep. So where do you get that living water? 12 Are you greater than our father Jacob, who gave us the well and drank from it himself, as did his children and his livestock?"

13 Jesus answered her, "Everyone who drinks of this water will thirst again, 14 but whoever drinks of the water that I will give him will never thirst again; but the water that I will give him will become in him a well of water springing up to eternal life."

15 The woman said to him, "Sir, give me this water, so that I don’t get thirsty, neither come all the way here to draw."

16 Jesus said to her, "Go, call your husband, and come here."

17 The woman answered, "I have no husband."

Jesus said to her, "You said well, ‘I have no husband,’ 18 for you have had five husbands; and he whom you now have is not your husband. This you have said truly."

19 The woman said to him, "Sir, I perceive that you are a prophet. 20 Our fathers worshiped in this mountain, and you Jews say that in Jerusalem is the place where people ought to worship."

21 Jesus said to her, "Woman, believe me, the hour is coming when neither in this mountain nor in Jerusalem will you worship the Father. 22 You worship that which you don’t know. We worship that which we know; for salvation is from the Jews. 23 But the hour comes, and now is, when the true worshipers will worship the Father in spirit and truth, for the Father seeks such to be his worshipers. 24 God is spirit, and those who worship him must worship in spirit and truth."

25 The woman said to him, "I know that Messiah is coming, he who is called Christ. When he has come, he will declare to us all things."

26 Jesus said to her, "I am he, the one who speaks to you."

27 Just then, his disciples came. They marveled that he was speaking with a woman; yet no one said, "What are you looking for?" or, "Why do you speak with her?" 28 So the woman left her water pot, went away into the city, and said to the people, 29 "Come, see a man who told me everything that I have done. Can this be the Christ?" 30 They went out of the city, and were coming to him.

31 In the meanwhile, the disciples urged him, saying, "Rabbi, eat."

32 But he said to them, "I have food to eat that you don’t know about."

33 The disciples therefore said to one another, "Has anyone brought him something to eat?"

34 Jesus said to them, "My food is to do the will of him who sent me and to accomplish his work. 35 Don’t you say, ‘There are yet four months until the harvest?’ Behold, I tell you, lift up your eyes and look at the fields, that they are white for harvest already. 36 He who reaps receives wages and gathers fruit to eternal life, that both he who sows and he who reaps may rejoice together. 37 For in this the saying is true, ‘One sows, and another reaps.’ 38 I sent you to reap that for which you haven’t labored. Others have labored, and you have entered into their labor."

39 From that city many of the Samaritans believed in him because of the word of the woman, who testified, "He told me everything that I have done." 40 So when the Samaritans came to him, they begged him to stay with them. He stayed there two days. 41 Many more believed because of his word. 42 They said to the woman, "Now we believe, not because of your speaking; for we have heard for ourselves, and know that this is indeed the Christ, the Savior of the world."

43 After the two days he went out from there and went into Galilee. 44 For Jesus himself testified that a prophet has no honor in his own country. 45 So when he came into Galilee, the Galileans received him, having seen all the things that he did in Jerusalem at the feast, for they also went to the feast. 46 Jesus came therefore again to Cana of Galilee, where he made the water into wine. There was a certain nobleman whose son was sick at Capernaum. 47 When he heard that Jesus had come out of Judea into Galilee, he went to him and begged him that he would come down and heal his son, for he was at the point of death. 48 Jesus therefore said to him, "Unless you see signs and wonders, you will in no way believe."

49 The nobleman said to him, "Sir, come down before my child dies."

50 Jesus said to him, "Go your way. Your son lives." The man believed the word that Jesus spoke to him, and he went his way. 51 As he was going down, his servants met him and reported, saying "Your child lives!" 52 So he inquired of them the hour when he began to get better. They said therefore to him, "Yesterday at the seventh hour, the fever left him." 53 So the father knew that it was at that hour in which Jesus said to him, "Your son lives." He believed, as did his whole house. 54 This is again the second sign that Jesus did, having come out of Judea into Galilee.