1 Men på den første dag i uken kom Maria Magdalena tidlig til graven, mens det ennu var mørkt, og hun så at stenen var tatt bort fra graven.

2 Hun løp da avsted, og kom til Simon Peter og til den andre disippel, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

3 Peter og den andre disippel gikk da avsted og kom til graven.

4 Men de to løp sammen, og den andre disippel løp i forveien, hurtigere enn Peter, og kom først til graven,

5 og da han bøide sig ned, så han linklærne ligge der; men han gikk ikke inn.

6 Simon Peter kom da bakefter ham, og han gikk inn i graven, og så at linklærne lå der,

7 og at svededuken som hadde vært på hans hode, ikke lå sammen med linklærne, men var lagt sammen på et sted for sig selv.

8 Da gikk også den andre disippel inn, han som var kommet først til graven, og han så og trodde;

9 for de forstod ennu ikke Skriften, at han skulde opstå fra de døde.

10 Disiplene gikk da hjem igjen.

11 Men Maria stod utenfor ved graven og gråt. Som hun nu gråt, bøide hun sig og så inn i graven,

12 og hun fikk se to engler sitte i hvite klær, en ved hodet og en ved føttene, der hvor Jesu legeme hadde ligget.

13 Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt min herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham!

14 Da hun hadde sagt dette, vendte hun sig om og så Jesus stå der; og hun visste ikke at det var Jesus.

15 Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du efter? Hun trodde at det var urtegårdsmannen, og sa til ham: Herre! dersom du har båret ham bort, da si mig hvor du har lagt ham, så vil jeg ta ham!

16 Jesus sier til henne: Maria! Da vender hun sig om og sier til ham på hebraisk: Rabbuni! det er mester.

17 Jesus sier til henne: Rør ikke ved mig! for jeg er ennu ikke faret op til Faderen; men gå til mine brødre og si til dem: Jeg farer op til min Fader og eders Fader, og til min Gud og eders Gud!

18 Maria Magdalena kommer og forteller disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

19 Da det nu var aften den dag, den første dag i uken, og dørene var lukket der hvor disiplene var, av frykt for jødene, kom Jesus og stod midt iblandt dem og sa til dem: Fred være med eder!

20 Og da han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og sin side. Da blev disiplene glade, da de så Herren.

21 Han sa da atter til dem: Fred være med eder! Likesom Faderen har utsendt mig, sender også jeg eder.

22 Og da han hadde sagt dette, åndet han på dem og sa til dem: Ta imot den Hellige Ånd!

23 Dersom I forlater nogen deres synder, da er de dem forlatt; dersom I fastholder dem for nogen, da er de fastholdt.

24 Men en av de tolv, Tomas, det er tvilling, var ikke sammen med dem dengang Jesus kom.

25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro.

26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder!

27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende!

28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!

29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror.

30 Også mange andre tegn gjorde Jesus for sine disiplers øine, tegn som ikke er skrevet i denne bok;

31 men disse er skrevet forat I skal tro at Jesus er Messias, Guds Sønn, og forat I ved troen skal ha liv i hans navn.

1 Now on the first day of the week, Mary Magdalene went early, while it was still dark, to the tomb, and saw that the stone had been taken away from the tomb. 2 Therefore she ran and came to Simon Peter and to the other disciple whom Jesus loved, and said to them, "They have taken away the Lord out of the tomb, and we don’t know where they have laid him!"

3 Therefore Peter and the other disciple went out, and they went toward the tomb. 4 They both ran together. The other disciple outran Peter and came to the tomb first. 5 Stooping and looking in, he saw the linen cloths lying there; yet he didn’t enter in. 6 Then Simon Peter came, following him, and entered into the tomb. He saw the linen cloths lying, 7 and the cloth that had been on his head, not lying with the linen cloths, but rolled up in a place by itself. 8 So then the other disciple who came first to the tomb also entered in, and he saw and believed. 9 For as yet they didn’t know the Scripture, that he must rise from the dead. 10 So the disciples went away again to their own homes.

11 But Mary was standing outside at the tomb weeping. So as she wept, she stooped and looked into the tomb, 12 and she saw two angels in white sitting, one at the head and one at the feet, where the body of Jesus had lain. 13 They asked her, "Woman, why are you weeping?"

She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don’t know where they have laid him." 14 When she had said this, she turned around and saw Jesus standing, and didn’t know that it was Jesus.

15 Jesus said to her, "Woman, why are you weeping? Who are you looking for?"

She, supposing him to be the gardener, said to him, "Sir, if you have carried him away, tell me where you have laid him, and I will take him away."

16 Jesus said to her, "Mary."

She turned and said to him, "Rabboni!" which is to say, "Teacher!"

17 Jesus said to her, "Don’t hold me, for I haven’t yet ascended to my Father; but go to my brothers and tell them, ‘I am ascending to my Father and your Father, to my God and your God.’"

18 Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord, and that he had said these things to her. 19 When therefore it was evening on that day, the first day of the week, and when the doors were locked where the disciples were assembled, for fear of the Jews, Jesus came and stood in the middle and said to them, "Peace be to you."

20 When he had said this, he showed them his hands and his side. The disciples therefore were glad when they saw the Lord. 21 Jesus therefore said to them again, "Peace be to you. As the Father has sent me, even so I send you." 22 When he had said this, he breathed on them, and said to them, "Receive the Holy Spirit! 23 If you forgive anyone’s sins, they have been forgiven them. If you retain anyone’s sins, they have been retained."

24 But Thomas, one of the twelve, called Didymus, wasn’t with them when Jesus came. 25 The other disciples therefore said to him, "We have seen the Lord!"

But he said to them, "Unless I see in his hands the print of the nails, put my finger into the print of the nails, and put my hand into his side, I will not believe."

26 After eight days, again his disciples were inside and Thomas was with them. Jesus came, the doors being locked, and stood in the middle, and said, "Peace be to you." 27 Then he said to Thomas, "Reach here your finger, and see my hands. Reach here your hand, and put it into my side. Don’t be unbelieving, but believing."

28 Thomas answered him, "My Lord and my God!"

29 Jesus said to him, "Because you have seen me, you have believed. Blessed are those who have not seen and have believed."

30 Therefore Jesus did many other signs in the presence of his disciples, which are not written in this book; 31 but these are written that you may believe that Jesus is the Christ, the Son of God, and that believing you may have life in his name.