1 Men jeg, Paulus, formaner eder ved Kristi saktmodighet og mildhet, jeg som for eders øine er ydmyk iblandt eder, men fraværende er djerv mot eder;
2 men jeg ber om at når jeg nu kommer, må jeg slippe for å være djerv med den frimodighet hvormed jeg akter å gå dristig frem mot somme folk som akter oss for slike som vandrer på kjødelig vis.
3 For om vi enn vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjødelig vis;
4 for våre stridsvåben er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festnings-verker,
5 idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høide som reiser sig mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus,
6 og er rede til å straffe all ulydighet, når først eders lydighet er blitt fullkommen.
7 I ser bare på det utvortes! Om nogen er viss med sig selv at han hører Kristus til, han dømme atter hos sig selv at likesom han hører Kristus til, således og vi.
8 For om jeg enn vil rose mig noget mere av vår makt, som Herren har gitt oss til å opbygge eder og ikke til å nedbryte, så vil jeg ikke bli til skamme,
9 forat jeg ikke skal synes likesom å ville skremme eder med mine brev.
10 For brevene, sier de, er myndige og djerve; men det legemlige nærvær er skrøpelig, og hans tale aktes for intet.
11 Den som taler så, han må tenke sig det at slik som vi fraværende er i ord i våre brev, slik er vi og nærværende i gjerning.
12 For vi tør ikke regne oss iblandt eller ligne oss med visse folk som gir sig selv skussmål; men når disse måler sig med sig selv og ligner sig med sig selv, så mangler de forstand;
13 vi derimot vil ikke rose oss over all måte, men efter målet av det område Gud har tildelt oss som mål: at vi skulde nå frem like til eder.
14 For vi strekker oss ikke ut over vårt mål, som om vi ikke var nådd frem til eder - vi er jo kommet like til eder med Kristi evangelium -
15 idet vi ikke roser oss over all måte, av andres arbeide, men har det håp at eders tro vil vokse, og vi således bli overvettes store iblandt eder efter vårt mål,
16 så vi kan føre evangeliet frem til de land som ligger på hin side av eder, og ikke innenfor andres område rose oss av det som alt er virket.
17 Men den som roser sig, rose sig i Herren!
18 for ikke den som gir sig selv skussmål, holder prøve, men den som Herren gir skussmål.
1 And I, Paul, myself, do call upon you -- through the meekness and gentleness of the Christ -- who in presence, indeed [am] humble among you, and being absent, have courage toward you,
2 and I beseech [you], that, being present, I may not have courage, with the confidence with which I reckon to be bold against certain reckoning us as walking according to the flesh;
3 for walking in the flesh, not according to the flesh do we war,
4 for the weapons of our warfare [are] not fleshly, but powerful to God for bringing down of strongholds,
5 reasonings bringing down, and every high thing lifted up against the knowledge of God, and bringing into captivity every thought to the obedience of the Christ,
6 and being in readiness to avenge every disobedience, whenever your obedience may be fulfilled.
7 The things in presence do ye see? if any one hath trusted in himself to be Christ`s, this let him reckon again from himself, that according as he is Christ`s, so also we [are] Christ`s;
8 for even if also anything more abundantly I shall boast concerning our authority, that the Lord gave us for building up, and not for casting you down, I shall not be ashamed;
9 that I may not seem as if I would terrify you through the letters,
10 `because the letters indeed -- saith one -- [are] weighty and strong, and the bodily presence weak, and the speech despicable.`
11 This one -- let him reckon thus: that such as we are in word, through letters, being absent, such also, being present, [we are] in deed.
12 For we do not make bold to rank or to compare ourselves with certain of those commending themselves, but they, among themselves measuring themselves, and comparing themselves with themselves, are not wise,
13 and we in regard to the unmeasured things will not boast ourselves, but after the measure of the line that the God of measure did appoint to us -- to reach even unto you;
14 for not as not reaching to you do we stretch ourselves overmuch, for even unto you did we come in the good news of the Christ,
15 not boasting of the things not measured, in other men`s labours, and having hope -- your faith increasing -- in you to be enlarged, according to our line -- into abundance,
16 in the [places] beyond you to proclaim good news, not in another`s line in regard to the things made ready, to boast;
17 and he who is boasting -- in the Lord let him boast;
18 for not he who is commending himself is approved, but he whom the Lord doth commend.