1 Gid I vilde tåle litt dårskap av mig! Dog, I skal tåle mig.
2 For jeg er nidkjær for eder med Guds nidkjærhet; jeg trolovet eder jo med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus;
3 men jeg frykter for at likesom slangen dåret Eva med sin list, således skal også eders tanker forderves og vendes bort fra den enfoldige troskap mot Kristus.
4 For om det kommer en til eder og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller I får en annen ånd, som I ikke før har fått, eller et annet evangelium, som I ikke før har mottatt, da vil I gjerne tåle det!
5 For jeg mener at jeg ikke i noget stykke står tilbake for de såre store apostler;
6 men er jeg enn ulærd i tale, så er jeg det dog ikke i kunnskap; tvert imot har vi alltid lagt den for dagen for eder i alle stykker.
7 Eller gjorde jeg synd da jeg ydmyket mig selv forat I skulde ophøies, idet jeg uten vederlag forkynte eder Guds evangelium?
8 Andre menigheter skattla jeg, idet jeg tok lønn av dem for å tjene eder, og da jeg var hos eder og kom i trang, falt jeg ikke nogen til byrde;
9 for det jeg manglet, det utfylte brødrene som kom fra Makedonia, og i alle måter har jeg holdt mig og vil holde mig fra å falle eder til byrde.
10 Så sant Kristi sannhet er i mig: Denne ros skal ikke frarøves mig i Akaias bygder!
11 Hvorfor? fordi jeg ikke elsker eder? Det vet Gud!
12 men det jeg gjør, vil jeg og herefter gjøre for å avskjære dem leiligheten som søker en leilighet, forat de skal finnes like med oss i det som de roser sig av.
13 For disse er falske apostler, svikefulle arbeidere, som skaper sig om til apostler for Kristus.
14 Og det er intet under; for Satan selv skaper sig om til en lysets engel;
15 derfor er det ikke noget stort om og hans tjenere skaper sig om til rettferdighets tjenere; men deres ende skal være efter deres gjerninger.
16 Atter sier jeg: Ingen akte mig for en dåre! men selv om så er, da ta imot mig, om enn som en dåre, forat også jeg kan få rose mig litt!
17 Det jeg her taler, det taler jeg ikke efter Herrens vilje, men som i dårskap, idet jeg roser mig så tillitsfullt.
18 Eftersom mange roser sig på kjødelig vis, vil jeg og rose mig.
19 For I tåler jo gjerne dårene, I som er så kloke;
20 I tåler det jo om nogen gjør eder til træler, om nogen opeter eder, om nogen fanger eder, om nogen ophøier sig over eder, om nogen slår eder i ansiktet!
21 Med skam sier jeg det, fordi vi har vært svake; men det som nogen gjør sig stor av - jeg taler i dårskap - det gjør også jeg mig stor av.
22 Er de hebreere? Jeg og. Er de israelitter? Jeg og. Er de Abrahams ætt? Jeg og.
23 Er de Kristi tjenere? Jeg taler i vanvidd: Jeg er det mere; jeg har arbeidet mere, fått flere slag, vært flere ganger i fengsel, ofte i dødsfare.
24 Av jødene har jeg fem ganger fått firti slag på ett nær;
25 tre ganger blev jeg hudstrøket, én gang stenet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.
26 Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blandt røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blandt falske brødre,
27 i strev og møie, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.
28 Foruten alt annet har jeg ennu det daglige overløp, omsorgen for alle menighetene.
29 Hvem er skrøpelig uten at og jeg blir skrøpelig? hvem voldes anstøt uten at det brenner i mig?
30 Må jeg endelig rose mig, da vil jeg rose mig av det som hører min skrøpelighet til.
31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som er velsignet i evighet, vet at jeg ikke lyver!
32 I Damaskus holdt kong Aretas' landshøvding vakt om damaskenernes by for å gripe mig,
33 og gjennem en glugge på muren blev jeg firt ned i en kurv og slapp bort av hans hender.
1 O that ye were bearing with me a little of the folly, but ye also do bear with me:
2 for I am zealous for you with zeal of God, for I did betroth you to one husband, a pure virgin, to present to Christ,
3 and I fear, lest, as the serpent did beguile Eve in his subtilty, so your minds may be corrupted from the simplicity that [is] in the Christ;
4 for if, indeed, he who is coming doth preach another Jesus whom we did not preach, or another Spirit ye receive which ye did not receive, or other good news which ye did not accept -- well were ye bearing [it],
5 for I reckon that I have been nothing behind the very chiefest apostles,
6 and even if unlearned in word -- yet not in knowledge, but in every thing we were made manifest in all things to you.
7 The sin did I do -- myself humbling that ye might be exalted, because freely the good news of God I did proclaim to you?
8 other assemblies I did rob, having taken wages, for your ministration;
9 and being present with you, and having been in want, I was chargeable to no one, for my lack did the brethren supply -- having come from Macedonia -- and in everything burdenless to you I did keep myself, and will keep.
10 The truth of Christ is in me, because this boasting shall not be stopped in regard to me in the regions of Achaia;
11 wherefore? because I do not love you? God hath known!
12 and what I do, I also will do, that I may cut off the occasion of those wishing an occasion, that in that which they boast they may be found according as we also;
13 for those such [are] false apostles, deceitful workers, transforming themselves into apostles of Christ,
14 and no wonder -- for even the Adversary doth transform himself into a messenger of light;
15 no great thing, then, if also his ministrants do transform themselves as ministrants of righteousness -- whose end shall be according to their works.
16 Again I say, may no one think me to be a fool; and if otherwise, even as a fool receive me, that I also a little may boast.
17 That which I speak, I speak not according to the Lord, but as in foolishness, in this the confidence of boasting;
18 since many boast according to the flesh, I also will boast:
19 for gladly do ye bear with the fools -- being wise,
20 for ye bear, if any one is bringing you under bondage, if any one doth devour, if any one doth take away, if any one doth exalt himself, if any one on the face doth smite you;
21 in reference to dishonour I speak, how that we were weak, and in whatever any one is bold -- in foolishness I say [it] -- I also am bold.
22 Hebrews are they? I also! Israelites are they? I also! seed of Abraham are they? I also!
23 ministrants of Christ are they? -- as beside myself I speak -- I more; in labours more abundantly, in stripes above measure, in prisons more frequently, in deaths many times;
24 from Jews five times forty [stripes] save one I did receive;
25 thrice was I beaten with rods, once was I stoned, thrice was I shipwrecked, a night and a day in the deep I have passed;
26 journeyings many times, perils of rivers, perils of robbers, perils from kindred, perils from nations, perils in city, perils in wilderness, perils in sea, perils among false brethren;
27 in laboriousness and painfulness, in watchings many times, in hunger and thirst, in fastings many times, in cold and nakedness;
28 apart from the things without -- the crowding upon me that is daily -- the care of all the assemblies.
29 Who is infirm, and I am not infirm? who is stumbled, and I am not fired;
30 if to boast it behoveth [me], of the things of my infirmity I will boast;
31 the God and Father of our Lord Jesus Christ -- who is blessed to the ages -- hath known that I do not lie! --
32 In Damascus the ethnarch of Aretas the king was watching the city of the Damascenes, wishing to seize me,
33 and through a window in a rope basket I was let down, through the wall, and fled out of his hands.