1 Da tok Job til orde og sa:

2 Hvor du har hjulpet den avmektige, støttet den kraftløse arm!

3 Hvor du har gitt den uvise råd, og hvilket overmål av visdom du har lagt for dagen!

4 Hvem har du fremført dine ord for, og hvis ånd har talt gjennem dig?

5 Dødsrikets skygger skjelver, vannenes dyp og de som bor i dem.

6 Dødsriket ligger åpent for ham og avgrunnen uten dekke.

7 Han breder Norden ut over det øde rum, han henger jorden på intet.

8 Han binder vannene sammen i sine skyer, og skyene brister ikke under dem.

9 Han lukker for sin trone, breder sine skyer over den.

10 En grense har han dradd i en ring over vannene, der hvor lyset grenser til mørket.

11 Himmelens støtter skjelver, og de forferdes for hans trusel.

12 Ved sin kraft oprører han havet, og ved sin forstand knuser han Rahab.

13 Ved hans ånde blir himmelen klar; hans hånd gjennemborer den lettfarende drage.

14 Se, dette er bare utkantene av hans verk; hvor svak er lyden av det ord vi hører! Men hans veldes torden - hvem forstår den?

1 And Job answereth and saith: --

2 What -- thou hast helped the powerless, Saved an arm not strong!

3 What -- thou hast given counsel to the unwise, And wise plans in abundance made known.

4 With whom hast thou declared words? And whose breath came forth from thee?

5 The Rephaim are formed, Beneath the waters, also their inhabitants.

6 Naked [is] Sheol over-against Him, And there is no covering to destruction.

7 Stretching out the north over desolation, Hanging the earth upon nothing,

8 Binding up the waters in His thick clouds, And the cloud is not rent under them.

9 Taking hold of the face of the throne, Spreading over it His cloud.

10 A limit He hath placed on the waters, Unto the boundary of light with darkness.

11 Pillars of the heavens do tremble, And they wonder because of His rebuke.

12 By His power He hath quieted the sea, And by His understanding smitten the proud.

13 By His Spirit the heavens He beautified, Formed hath His hand the fleeing serpent.

14 Lo, these [are] the borders of His way, And how little a matter is heard of Him, And the thunder of His might Who doth understand?