1 Og Herren svarte Job ut av et stormvær og sa:
2 Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand?
3 Nuvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre dig, og du skal lære mig.
4 Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si frem hvis du vet det!
5 Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den?
6 Hvor blev dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnesten,
7 mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?
8 Og hvem lukket for havet med dører, da det brøt frem og gikk ut av mors liv,
9 da jeg gjorde skyer til dets klædebon og skodde til dets svøp
10 og merket av en grense for det og satte bom og dører
11 og sa: Hit skal du komme og ikke lenger, her skal dine stolte bølger legge sig?
12 Har du i dine dager befalt morgenen å bryte frem, har du vist morgenrøden dens sted,
13 forat den skulde gripe fatt i jordens ender, og de ugudelige rystes bort fra den?
14 Jorden tar da form likesom ler under seglet, og tingene treder frem som et klædebon,
15 og de ugudelige unddras sitt lys*, og den løftede arm knuses. / {* d.e. mørket; JBS 24, 17.}
16 Er du kommet til havets kilder, og har du vandret på dypets bunn?
17 Har dødens porter vist sig for dig, og har du sett dødsskyggens porter?
18 Har du sett ut over jordens vidder? Si frem dersom du kjenner alt dette!
19 Hvor er veien dit hvor lyset bor? Og mørket - hvor er dets sted,
20 så du kunde hente det frem til dets område, så du kjente stiene til dets hus?
21 Du vet det vel; dengang blev du jo født, og dine dagers tall er stort.
22 Er du kommet til forrådskammerne for sneen, og har du sett forrådshusene for haglet,
23 som jeg har opspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?
24 Hvad vei følger lyset når det deler sig, og østenvinden når den spreder sig over jorden?
25 Hvem har åpnet renner for regnskyllet og vei for lynstrålen
26 for å la det regne over et øde land, over en ørken hvor intet menneske bor,
27 for å mette ørk og øde og få gressbunnen til å gro?
28 Har regnet nogen far? Eller hvem har avlet duggens dråper?
29 Av hvis liv er vel isen gått frem, og himmelens rim - hvem fødte det?
30 Vannet blir hårdt som sten, og havets overflate stivner.
31 Kan du knytte Syvstjernens bånd, eller kan du løse Orions lenker?
32 Kan du føre Dyrekretsens stjernebilleder frem i rette tid, og Bjørnen med dens unger* - kan du styre deres gang? / {* JBS 9, 9.}
33 Kjenner du himmelens lover? Fastsetter du dens herredømme over jorden?
34 Kan din røst nå op til skyen, så en flom av vann dekker dig?
35 Kan du sende ut lynene, så de farer avsted, så de sier til dig: Se, her er vi?
36 Hvem har lagt visdom i de mørke skyer, eller hvem har lagt forstand i luftsynet?
37 Hvem teller skyene med visdom, og himmelens vannsekker - hvem heller vannet ut av dem,
38 når støvet flyter sammen til en fast masse, og jordklumpene henger fast ved hverandre?
1 And Jehovah answereth Job out of the whirlwind, and saith: --
2 Who [is] this -- darkening counsel, By words without knowledge?
3 Gird, I pray thee, as a man, thy loins, And I ask thee, and cause thou Me to know.
4 Where wast thou when I founded earth? Declare, if thou hast known understanding.
5 Who placed its measures -- if thou knowest? Or who hath stretched out upon it a line?
6 On what have its sockets been sunk? Or who hath cast its corner-stone?
7 In the singing together of stars of morning, And all sons of God shout for joy,
8 And He shutteth up with doors the sea, In its coming forth, from the womb it goeth out.
9 In My making a cloud its clothing, And thick darkness its swaddling band,
10 And I measure over it My statute, And place bar and doors,
11 And say, `Hitherto come thou, and add not, And a command is placed On the pride of thy billows.`
12 Hast thou commanded morning since thy days? Causest thou the dawn to know its place?
13 To take hold on the skirts of the earth, And the wicked are shaken out of it,
14 It turneth itself as clay of a seal And they station themselves as clothed.
15 And withheld from the wicked is their light, And the arm lifted up is broken.
16 Hast thou come in to springs of the sea? And in searching the deep Hast thou walked up and down?
17 Revealed to thee were the gates of death? And the gates of death-shade dost thou see?
18 Thou hast understanding, Even unto the broad places of earth! Declare -- if thou hast known it all.
19 Where [is] this -- the way light dwelleth? And darkness, where [is] this -- its place?
20 That thou dost take it unto its boundary, And that thou dost understand The paths of its house.
21 Thou hast known -- for then thou art born And the number of thy days [are] many!
22 Hast thou come in unto the treasure of snow? Yea, the treasures of hail dost thou see?
23 That I have kept back for a time of distress, For a day of conflict and battle.
24 Where [is] this, the way light is apportioned? It scattereth an east wind over the earth.
25 Who hath divided for the flood a conduit? And a way for the lightning of the voices?
26 To cause [it] to rain on a land -- no man, A wilderness -- no man in it.
27 To satisfy a desolate and waste place, And to cause to shoot up The produce of the tender grass?
28 Hath the rain a father? Or who hath begotten the drops of dew?
29 From whose belly came forth the ice? And the hoar-frost of the heavens, Who hath begotten it?
30 As a stone waters are hidden, And the face of the deep is captured.
31 Dost thou bind sweet influences of Kimah? Or the attractions of Kesil dost thou open?
32 Dost thou bring out Mazzaroth in its season? And Aysh for her sons dost thou comfort?
33 Hast thou known the statutes of heaven? Or dost thou appoint Its dominion in the earth?
34 Dost thou lift up to the cloud thy voice, And abundance of water doth cover thee?
35 Dost thou send out lightnings, and they go And say unto thee, `Behold us?`
36 Who hath put in the inward parts wisdom? Or who hath given To the covered part understanding?
37 Who doth number the clouds by wisdom? And the bottles of the heavens, Who doth cause to lie down,
38 In the hardening of dust into hardness, And clods cleave together?
39 Dost thou hunt for a lion prey? And the desire of young lions fulfil?
40 When they bow down in dens -- Abide in a thicket for a covert?
41 Who doth prepare for a raven his provision, When his young ones cry unto God? They wander without food.