1 Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:
2 Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.
3 Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?
4 Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?
5 Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!
6 La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!
7 Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!
8 Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!
9 Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.
10 Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}
11 Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!
12 Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.
13 Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.
14 Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}
15 Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.
16 Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.
17 Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.
18 Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.
19 Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?
20 Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}
21 Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?
22 Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?
23 Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?
24 Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?
25 Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?
26 Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?
27 Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!
28 Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.
1 And Jehovah doth answer Job, and saith: --
2 Is the striver with the Mighty instructed? The reprover of God, let him answer it.
3 And Job answereth Jehovah, and saith: --
4 Lo, I have been vile, What do I return to Thee? My hand I have placed on my mouth.
5 Once I have spoken, and I answer not, And twice, and I add not.
6 And Jehovah answereth Job out of the whirlwind, and saith: --
7 Gird, I pray thee, as a man, thy loins, I ask thee, and cause thou Me to know.
8 Dost thou also make void My judgment? Dost thou condemn Me, That thou mayest be righteous?
9 And an arm like God hast thou? And with a voice like Him dost thou thunder?
10 Put on, I pray thee, excellency and loftiness, Yea, honour and beauty put on.
11 Scatter abroad the wrath of thine anger, And see every proud one, and make him low.
12 See every proud one -- humble him, And tread down the wicked in their place.
13 Hide them in the dust together, Their faces bind in secret.
14 And even I -- I do praise thee, For thy right hand giveth salvation to thee.
15 Lo, I pray thee, Behemoth, that I made with thee: Grass as an ox he eateth.
16 Lo, I pray thee, his power [is] in his loins, And his strength in the muscles of his belly.
17 He doth bend his tail as a cedar, The sinews of his thighs are wrapped together,
18 His bones [are] tubes of brass, His bones [are] as a bar of iron.
19 He [is] a beginning of the ways of God, His Maker bringeth nigh his sword;
20 For food do mountains bear for him, And all the beasts of the field play there.
21 Under shades he lieth down, In a secret place of reed and mire.
22 Cover him do shades, [with] their shadow, Cover him do willows of the brook.
23 Lo, a flood oppresseth -- he doth not haste, He is confident though Jordan Doth come forth unto his mouth.
24 Before his eyes doth [one] take him, With snares doth [one] pierce the nose?