1 Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 Himmelhøi er den*, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? / {* d.e. Guds visdom.}
9 Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 og selv en uvettig mann får forstand*, og et ungt villesel blir født til menneske. / {* når Gud således går i rette med ham, JBS 11, 10.}
13 Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
1 And Zophar the Naamathite answereth and saith: --
2 Is a multitude of words not answered? And is a man of lips justified?
3 Thy devices make men keep silent, Thou scornest, and none is causing blushing!
4 And thou sayest, `Pure [is] my discourse, And clean I have been in Thine eyes.`
5 And yet, O that God had spoken! And doth open His lips with thee.
6 And declare to thee secrets of wisdom, For counsel hath foldings. And know thou that God forgetteth for thee, [Some] of thine iniquity.
7 By searching dost thou find out God? Unto perfection find out the Mighty One?
8 Heights of the heavens! -- what dost thou? Deeper than Sheol! -- what knowest thou?
9 Longer than earth [is] its measure, And broader than the sea.
10 If He pass on, and shut up, and assemble, Who then dost reverse it?
11 For he hath known men of vanity, And He seeth iniquity, And one doth not consider [it]!
12 And empty man is bold, And the colt of a wild ass man is born.
13 If thou -- thou hast prepared thy heart, And hast spread out unto Him thy hands,
14 If iniquity [is] in thy hand, put it far off, And let not perverseness dwell in thy tents.
15 For then thou liftest up thy face from blemish, And thou hast been firm, and fearest not.
16 For thou dost forget misery, As waters passed away thou rememberest.
17 And above the noon doth age rise, Thou fliest -- as the morning thou art.
18 And thou hast trusted because their is hope, And searched -- in confidence thou liest down,
19 And thou hast rested, And none is causing trembling, And many have entreated thy face;
20 And the eyes of the wicked are consumed, And refuge hath perished from them, And their hope [is] a breathing out of soul!