1 Min ånd* er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig. {* livskraft.}2 Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.3 Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag*? / {* d.e. gå i borgen for mig, OSP 6, 1; 11, 15.}4 Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.5 Den som forråder venner, så de blir til bytte*, hans barns øine skal tæres bort. / {* for sine forfølgere.}6 Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.7 Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.8 Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;9 men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.10 Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.11 Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!12 Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.13 Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie,14 roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,15 hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?16 Til dødsrikets bommer farer de* ned, på samme tid som jeg går til hvile i støvet. / {* mine forhåpninger.}

1 My spirit hath been destroyed, My days extinguished -- graves [are] for me.2 If not -- mockeries [are] with me. And in their provocations mine eye lodgeth.3 Place, I pray Thee, my pledge with Thee; Who is he that striketh hand with me?4 For their heart Thou hast hidden From understanding, Therefore Thou dost not exalt them.5 For a portion he sheweth friendship, And the eyes of his sons are consumed.6 And he set me up for a proverb of the peoples, And a wonder before them I am.7 And dim from sorrow is mine eye, And my members as a shadow all of them.8 Astonished are the upright at this, And the innocent against the profane Stirreth himself up.9 And the righteous layeth hold [on] his way, And the clean of hands addeth strength, And -- dumb are they all.10 Return, and come in, I pray you, And I find not among you a wise man.11 My days have passed by, My devices have been broken off, The possessions of my heart!12 Night for day they appoint, Light [is] near because of darkness.13 If I wait -- Sheol [is] my house, In darkness I have spread out my couch.14 To corruption I have called: -- `Thou [art] my father.` `My mother` and `my sister` -- to the worm.15 And where [is] now my hope? Yea, my hope, who doth behold it?16 [To] the parts of Sheol ye go down, If together on the dust we may rest.