1 Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
1 Surely there is for silver a source, And a place for the gold they refine;
2 Iron from the dust is taken, And [from] the firm stone brass.
3 An end hath he set to darkness, And to all perfection he is searching, A stone of darkness and death-shade.
4 A stream hath broken out from a sojourner, Those forgotten of the foot, They were low, from man they wandered.
5 The earth! from it cometh forth bread, And its under-part is turned like fire.
6 A place of the sapphire [are] its stones, And it hath dust of gold.
7 A path -- not known it hath a ravenous fowl, Nor scorched it hath an eye of the kite,
8 Nor trodden it have the sons of pride, Not passed over it hath the fierce lion.
9 Against the flint he sent forth his hand, He overturned from the root mountains.
10 Among rocks, brooks he hath cleaved, And every precious thing hath his eye seen.
11 From overflowing floods he hath bound, And the hidden thing bringeth out [to] light.
12 And the wisdom -- whence is it found? And where [is] this, the place of understanding?
13 Man hath not known its arrangement, Nor is it found in the land of the living.
14 The deep hath said, `It [is] not in me,` And the sea hath said, `It is not with me.`
15 Gold is not given for it, Nor is silver weighed -- its price.
16 It is not valued with pure gold of Ophir, With precious onyx and sapphire,
17 Not equal it do gold and crystal, Nor [is] its exchange a vessel of fine gold.
18 Corals and pearl are not remembered, The acquisition of wisdom [is] above rubies.
19 Not equal it doth the topaz of Cush, With pure gold it is not valued.
20 And the wisdom -- whence doth it come? And where [is] this, the place of understanding?
21 It hath been hid from the eyes of all living. And from the fowl of the heavens It hath been hidden.
22 Destruction and death have said: `With our ears we have heard its fame.`
23 God hath understood its way, And He hath known its place.
24 For He to the ends of the earth doth look, Under the whole heavens He doth see,
25 To make for the wind a weight, And the waters He meted out in measure.
26 In His making for the rain a limit, And a way for the brightness of the voices,
27 Then He hath seen and declareth it, He hath prepared it, and also searched it out,
28 And He saith to man: -- `Lo, fear of the Lord, that [is] wisdom, And to turn from evil [is] understanding.`