1 Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte* fortærer hans lemmer. / {* d.e. sykdom som volder døden.}
14 Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Over hans dag* forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel. / {* d.e. hans undergangs dag.}
21 Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
1 And Bildad the Shuhite answereth and saith: --
2 When do ye set an end to words? Consider ye, and afterwards do we speak.
3 Wherefore have we been reckoned as cattle? We have been defiled in your eyes!
4 (He is tearing himself in his anger.) For thy sake is earth forsaken? And removed is a rock from its place?
5 Also, the light of the wicked is extinguished. And there doth not shine a spark of his fire.
6 The light hath been dark in his tent, And his lamp over him is extinguished.
7 Straitened are the steps of his strength, And cast him down doth his own counsel.
8 For he is sent into a net by his own feet, And on a snare he doth walk habitually.
9 Seize on the heel doth a gin, Prevail over him do the designing.
10 Hidden in the earth is his cord, And his trap on the path.
11 Round about terrified him have terrors, And they have scattered him -- at his feet.
12 Hungry is his sorrow, And calamity is ready at his side.
13 It consumeth the parts of his skin, Consume his parts doth death`s first-born.
14 Drawn from his tent is his confidence, And it causeth him to step to the king of terrors.
15 It dwelleth in his tent -- out of his provender, Scattered over his habitation is sulphur.
16 From beneath his roots are dried up, And from above cut off is his crop.
17 His memorial hath perished from the land, And he hath no name on the street.
18 They thrust him from light unto darkness, And from the habitable earth cast him out.
19 He hath no continuator, Nor successor among his people, And none is remaining in his dwellings.
20 At this day westerns have been astonished And easterns have taken fright.
21 Only these [are] tabernacles of the perverse, And this the place God hath not known.