1 Jeg formaner eder altså, brødre, ved Guds miskunn at I fremstiller eders legemer som et levende, hellig, Gud velbehagelig offer - dette er eders åndelige gudstjeneste -

2 og skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hvad som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!

3 For ved den nåde som er mig gitt, sier jeg til enhver iblandt eder at han ikke skal tenke høiere enn han bør tenke, men tenke så at han tenker sindig, alt efter som Gud har tilmålt enhver hans mål av tro.

4 For likesom vi har mange lemmer på ett legeme, men ikke alle lemmene har samme gjerning,

5 således er vi mange ett legeme i Kristus, men hver for sig er vi hverandres lemmer.

6 Og da vi har ulike nådegaver, alt efter den nåde som er oss gitt, så la oss, om vi har profetisk gave, bruke den efter som vi har tro til,

7 eller om vi har en tjeneste, ta vare på tjenesten, eller om en er lærer, på lærdommen,

8 eller om en skal formane, på formaningen; den som utdeler, gjøre det med ærlig hu; den som er forstander, være det med iver; den som gjør barmhjertighet, gjøre det med glede!

9 Kjærligheten være uten skrømt; avsky det onde, hold fast ved det gode!

10 Vær ømhjertede mot hverandre i broderkjærlighet; kappes om å hedre hverandre!

11 Vær ikke lunkne i eders iver; vær brennende i ånden; tjen Herren!

12 Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.

13 Ta eder av de hellige i deres trang; legg vinn på gjestfrihet!

14 Velsign dem som forfølger eder; velsign, og forbann ikke!

15 Gled eder med de glade, og gråt med de gråtende!

16 Ha ett sinnelag mot hverandre; attrå ikke det høie, men hold eder gjerne til det lave; vær ikke selvkloke!

17 Gjengjeld ikke nogen ondt med ondt; legg vinn på det som godt er, for alle menneskers åsyn!

18 Såfremt det er mulig, da hold I på eders side fred med alle mennesker!

19 Hevn eder ikke selv, mine elskede, men gi vreden rum! for det er skrevet: Mig hører hevnen til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.

20 Om da din fiende hungrer, så gi ham å ete; om han tørster, gi ham å drikke! for når du gjør dette, sanker du gloende kull på hans hode.

21 La dig ikke overvinne av det onde, men overvinn det onde med det gode!

1 I call upon you, therefore, brethren, through the compassions of God, to present your bodies a sacrifice -- living, sanctified, acceptable to God -- your intelligent service;

2 and be not conformed to this age, but be transformed by the renewing of your mind, for your proving what [is] the will of God -- the good, and acceptable, and perfect.

3 For I say, through the grace that was given to me, to every one who is among you, not to think above what it behoveth to think; but to think so as to think wisely, as to each God did deal a measure of faith,

4 for as in one body we have many members, and all the members have not the same office,

5 so we, the many, one body are in Christ, and members each one of one another.

6 And having gifts, different according to the grace that was given to us; whether prophecy -- `According to the proportion of faith!`

7 or ministration -- `In the ministration!` or he who is teaching -- `In the teaching!`

8 or he who is exhorting -- `In the exhortation!` he who is sharing -- `In simplicity!` he who is leading -- `In diligence?` he who is doing kindness -- `In cheerfulness.`

9 The love unfeigned: abhorring the evil; cleaving to the good;

10 in the love of brethren, to one another kindly affectioned: in the honour going before one another;

11 in the diligence not slothful; in the spirit fervent; the Lord serving;

12 in the hope rejoicing; in the tribulation enduring; in the prayer persevering;

13 to the necessities of the saints communicating; the hospitality pursuing.

14 Bless those persecuting you; bless, and curse not;

15 to rejoice with the rejoicing, and to weep with the weeping,

16 of the same mind one toward another, not minding the high things, but with the lowly going along; become not wise in your own conceit;

17 giving back to no one evil for evil; providing right things before all men.

18 If possible -- so far as in you -- with all men being in peace;

19 not avenging yourselves, beloved, but give place to the wrath, for it hath been written, `Vengeance [is] Mine,

20 I will recompense again, saith the Lord;` if, then, thine enemy doth hunger, feed him; if he doth thirst, give him drink; for this doing, coals of fire thou shalt heap upon his head;

21 Be not overcome by the evil, but overcome, in the good, the evil.