Jó 13

1 Ecco, il mio occhio tutto questo lo ha visto; il mio orecchio lo ha udito e lo ha compreso. 2 Quello che sapete voi lo so anch’io, non vi sono per nulla inferiore. 3 Ma io vorrei parlare con l’Onnipotente, gradirei ragionare con Dio; 4 poiché voi siete dei fabbricanti di menzogne, siete tutti quanti dei medici da nulla. 5 Oh, se faceste silenzio! esso vi sarebbe contato come saggezza. 6 Ascoltate, vi prego, ciò che ho da rimproverarvi; state attenti alle ragioni delle mie labbra! 7 Volete dunque difendere Iddio parlando ingiustamente? sostenere la sua causa con parole ingannevoli? 8 Volete avere riguardo alla sua persona? e costituirvi difensori di Dio? 9 Sarà un bene per voi quando egli vi scruterà a fondo? credete di ingannarlo come si inganna un uomo? 10 Certo egli vi riprenderà severamente se nel vostro segreto avete dei riguardi personali. 11 La sua maestà non vi farà spavento? Il suo terrore non piomberà su di voi? 12 I vostri detti memorabili sono massime di cenere; i vostri baluardi sono baluardi di argilla. 13 Tacete! lasciatemi stare! voglio parlare io, e succeda quel che succeda! 14 Perché dovrei prendere la mia carne con i denti e mettere la mia vita nelle mie mani? 15 Anche se dovesse uccidermi, continuerò a sperare; ma io difenderò di fronte a lui il mio comportamento. 16 Anche questo servirà alla mia salvezza; poiché un empio non ardirebbe presentarsi a lui. 17 Ascoltate attentamente il mio discorso, porgete orecchio a quanto sto per dichiararvi. 18 Ecco, io ho preparato ogni cosa per la causa, so che sarò riconosciuto giusto. 19 C’è qualcuno che voglia farmi opposizione? Se c’è, io mi taccio e sarò pronto a morire. 20 Ma, o Dio, concedimi soltanto due cose, e non mi nasconderò dalla tua presenza: 21 ritira da me la tua mano e fa’ che i tuoi terrori non mi spaventino più. 22 Poi interrogami, e io risponderò; o parlerò io, e tu replicherai. 23 Quante sono le mie iniquità, quanti i miei peccati? Fammi conoscere la mia trasgressione, il mio peccato! 24 Perché nascondi il tuo volto e mi consideri un nemico? 25 Vuoi tu atterrire una foglia portata via dal vento? Vuoi tu perseguitare una pagliuzza inaridita? 26 tu che mi condanni a pene così amare, e mi fai espiare gli sbagli della mia gioventù, 27 tu che metti i miei piedi nei ceppi; che spii tutti i miei movimenti, e tracci una linea intorno alla pianta dei miei piedi? 28 Intanto questo mio corpo si disfa come legno tarlato, come un abito roso dalle tarme.

1 Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig. 2 Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder. 3 Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud. 4 Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger. 5 Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom. 6 Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber! 7 Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik? 8 Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud? 9 Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske? 10 Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham. 11 Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder? 12 Eders tankesprog er askesprog; eders skanser {de. bevisgrunner.} blir til skanser av ler.

13 Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!

14 Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? {søke å redde mitt liv} Jeg vil legge mitt liv i min hånd. {sette det på spill} 15 Se, han vil drepe mig(-)jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn. 16 Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn. 17 Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører! 18 Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett. 19 Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden. 20 Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn: 21 Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig! 22 Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!

23 Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!

24 Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende? 25 Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? (-) 26 siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger 27 og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler, 28 og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.