1 Paul, an apostle of Christ Jesus by the will of God, and Timothy our brother, To the church of God in Corinth, together with all his holy people throughout Achaia:2 Grace and peace to you from God our Father and the Lord Jesus Christ.3 Praise be to the God and Father of our Lord Jesus Christ, the Father of compassion and the God of all comfort,4 who comforts us in all our troubles, so that we can comfort those in any trouble with the comfort we ourselves receive from God.5 For just as we share abundantly in the sufferings of Christ, so also our comfort abounds through Christ.6 If we are distressed, it is for your comfort and salvation; if we are comforted, it is for your comfort, which produces in you patient endurance of the same sufferings we suffer.7 And our hope for you is firm, because we know that just as you share in our sufferings, so also you share in our comfort.8 We do not want you to be uninformed, brothers and sisters, "about the troubles we experienced in the province of Asia. We were under great pressure, far beyond our ability to endure, so that we despaired of life itself.9 Indeed, we felt we had received the sentence of death. But this happened that we might not rely on ourselves but on God, who raises the dead.10 He has delivered us from such a deadly peril, and he will deliver us again. On him we have set our hope that he will continue to deliver us,11 as you help us by your prayers. Then many will give thanks on our behalf for the gracious favor granted us in answer to the prayers of many.12 Now this is our boast: Our conscience testifies that we have conducted ourselves in the world, and especially in our relations with you, with integrity "and godly sincerity. We have done so, relying not on worldly wisdom but on God's grace.13 For we do not write you anything you cannot read or understand. And I hope that,14 as you have understood us in part, you will come to understand fully that you can boast of us just as we will boast of you in the day of the Lord Jesus.15 Because I was confident of this, I wanted to visit you first so that you might benefit twice.16 I wanted to visit you on my way to Macedonia and to come back to you from Macedonia, and then to have you send me on my way to Judea.17 Was I fickle when I intended to do this? Or do I make my plans in a worldly manner so that in the same breath I say both "Yes, yes" and "No, no"?18 But as surely as God is faithful, our message to you is not "Yes" and "No."19 For the Son of God, Jesus Christ, who was preached among you by us —by me and Silas "and Timothy —was not "Yes" and "No," but in him it has always been "Yes."20 For no matter how many promises God has made, they are "Yes" in Christ. And so through him the "Amen" is spoken by us to the glory of God.21 Now it is God who makes both us and you stand firm in Christ. He anointed us,22 set his seal of ownership on us, and put his Spirit in our hearts as a deposit, guaranteeing what is to come.23 I call God as my witness —and I stake my life on it —that it was in order to spare you that I did not return to Corinth.24 Not that we lord it over your faith, but we work with you for your joy, because it is by faith you stand firm.

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel, og broderen Timoteus - til den Guds menighet som er i Korint, tillikemed alle de hellige som er i hele Akaia:2 Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus!3 Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøsts Gud,4 han som trøster oss i all vår trengsel, forat vi skal kunne trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst hvormed vi selv blir trøstet av Gud!5 For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er og vår trøst rikelig ved Kristus.6 Men lider vi trengsel, da er det eder til trøst og frelse; trøstes vi, da er det eder til en trøst som viser sig kraftig i tålmod under de samme lidelser som vi lider;7 og vårt håp om eder er fast, da vi vet at likesom I har del i lidelsene, så skal I og ha del i trøsten.8 For vi vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at den trengsel som kom over oss i Asia, var overmåte tung, mere enn vi kunde bære, så vi endog mistvilte om livet;9 ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,10 han som fridde oss og frir oss fra slik en død, han som vi har det håp til at han og herefter vil fri oss derfra,11 idet også I kommer oss til hjelp med bønn, forat det fra manges munn må lyde rikelig takksigelse for oss, for den nåde som er oss gitt.12 For dette er vår ros: vår samvittighets vidnesbyrd om at vi har vandret i verden, og særlig hos eder, i Guds hellighet og renhet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde.13 For vi skriver ikke annet til eder enn det I leser eller skjønner, og jeg håper at I og skal skjønne det inntil enden14 - likesom I jo for en del har skjønt oss - at vi er eders ros, likesom og I er vår på den Herre Jesu dag.15 Og i tillit til dette vilde jeg komme til eder først, forat I skulde få ennu en nåde,16 og fra eder dra til Makedonia, og så fra Makedonia igjen komme til eder og få følge av eder til Judea.17 Da jeg nu altså vilde dette, gikk jeg da kan hende lettsindig frem? eller hvad jeg foresetter mig, foresetter jeg mig det på kjødelig vis, så at der hos mig skulde være både ja, ja og nei, nei?18 Så sant Gud er trofast: mitt ord til eder er ikke ja og nei!19 For Guds Sønn, Kristus Jesus, han som blev forkynt iblandt eder ved oss, ved mig og Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei, men ja er der blitt i ham;20 for så mange som Guds løfter er, i ham har de sitt ja, derfor får de og ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.21 Men den som binder oss tillikemed eder fast til Kristus, og som salvet oss, det er Gud,22 han som og satte sitt innsegl på oss og gav Ånden til pant i våre hjerter.23 Men jeg kaller Gud til vidne for min sjel at det var for å skåne eder jeg ennu ikke er kommet til Korint;24 ikke at vi er herrer over eders tro, men vi arbeider med på eders glede; for I står i troen.