1 So I made up my mind that I would not make another painful visit to you.2 For if I grieve you, who is left to make me glad but you whom I have grieved?3 I wrote as I did, so that when I came I would not be distressed by those who should have made me rejoice. I had confidence in all of you, that you would all share my joy.4 For I wrote you out of great distress and anguish of heart and with many tears, not to grieve you but to let you know the depth of my love for you.5 If anyone has caused grief, he has not so much grieved me as he has grieved all of you to some extent —not to put it too severely.6 The punishment inflicted on him by the majority is sufficient.7 Now instead, you ought to forgive and comfort him, so that he will not be overwhelmed by excessive sorrow.8 I urge you, therefore, to reaffirm your love for him.9 Another reason I wrote you was to see if you would stand the test and be obedient in everything.10 Anyone you forgive, I also forgive. And what I have forgiven —if there was anything to forgive —I have forgiven in the sight of Christ for your sake,11 in order that Satan might not outwit us. For we are not unaware of his schemes.12 Now when I went to Troas to preach the gospel of Christ and found that the Lord had opened a door for me,13 I still had no peace of mind, because I did not find my brother Titus there. So I said goodbye to them and went on to Macedonia.14 But thanks be to God, who always leads us as captives in Christ's triumphal procession and uses us to spread the aroma of the knowledge of him everywhere.15 For we are to God the pleasing aroma of Christ among those who are being saved and those who are perishing.16 To the one we are an aroma that brings death; to the other, an aroma that brings life. And who is equal to such a task?17 Unlike so many, we do not peddle the word of God for profit. On the contrary, in Christ we speak before God with sincerity, as those sent from God.

1 Men også for min egen skyld foresatte jeg mig at jeg ikke atter vilde komme til eder med sorg.2 For hvis jeg gjør eder sorg, hvem er det da som gjør mig glad, uten den som jeg gjør sorg?3 Og just i det øiemed skrev jeg, forat jeg ikke, når jeg kom, skulde få sorg av dem som jeg burde ha glede av, idet jeg har den tillit til eder alle at min glede er eders alles glede.4 For med megen trengsel og angst i hjertet skrev jeg til eder under mange tårer, ikke for å gjøre eder sorg, men forat I skulde kjenne den kjærlighet som jeg særlig har til eder.5 Men er det nogen som har voldt sorg, da er det ikke mig han har voldt sorg, men delvis - at jeg ikke skal være for hård - eder alle.6 Det er nok for ham med den straff han har fått av de fleste,7 så at I derimot heller skal tilgi og trøste ham, forat han ikke skal gå til grunne i ennu større sorg.8 Derfor ber jeg eder å la kjærlighet råde mot ham.9 For derfor var det også jeg skrev, for å få vite om I holder prøve, om I er lydige i alt.10 Men den som I tilgir noget, ham tilgir og jeg; for det jeg har tilgitt - om jeg har hatt noget å tilgi - det har jeg gjort for eders skyld, for Kristi åsyn, forat vi ikke skal dåres av Satan;11 for ikke er vi uvitende om hans tanker.12 Da jeg kom til Troas for Kristi evangeliums skyld, og en dør var mig oplatt i Herren, hadde jeg ingen ro i min ånd, fordi jeg ikke fant Titus, min bror,13 men jeg sa farvel til dem og drog videre til Makedonia.14 Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted!15 For vi er en Kristi vellukt for Gud, blandt dem som blir frelst, og blandt dem som går fortapt,16 for disse en duft av død til død, for hine en duft av liv til liv. Og hvem er vel duelig til dette?17 For vi er ikke, som de mange, slike at vi forfalsker Guds ord til egen vinning; men som i renhet, ja som av Gud, taler vi for Guds åsyn i Kristus.