1 These are the words Moses spoke to all Israel in the wilderness east of the Jordan —that is, in the Arabah —opposite Suph, between Paran and Tophel, Laban, Hazeroth and Dizahab.2 (It takes eleven days to go from Horeb to Kadesh Barnea by the Mount Seir road.)3 In the fortieth year, on the first day of the eleventh month, Moses proclaimed to the Israelites all that the LORD had commanded him concerning them.4 This was after he had defeated Sihon king of the Amorites, who reigned in Heshbon, and at Edrei had defeated Og king of Bashan, who reigned in Ashtaroth.5 East of the Jordan in the territory of Moab, Moses began to expound this law, saying:6 The LORD our God said to us at Horeb, "You have stayed long enough at this mountain.7 Break camp and advance into the hill country of the Amorites; go to all the neighboring peoples in the Arabah, in the mountains, in the western foothills, in the Negev and along the coast, to the land of the Canaanites and to Lebanon, as far as the great river, the Euphrates.8 See, I have given you this land. Go in and take possession of the land the LORD swore he would give to your fathers —to Abraham, Isaac and Jacob —and to their descendants after them."9 At that time I said to you, "You are too heavy a burden for me to carry alone.10 The LORD your God has increased your numbers so that today you are as numerous as the stars in the sky.11 May the LORD, the God of your ancestors, increase you a thousand times and bless you as he has promised!12 But how can I bear your problems and your burdens and your disputes all by myself?13 Choose some wise, understanding and respected men from each of your tribes, and I will set them over you."14 You answered me, "What you propose to do is good."15 So I took the leading men of your tribes, wise and respected men, and appointed them to have authority over you —as commanders of thousands, of hundreds, of fifties and of tens and as tribal officials.16 And I charged your judges at that time, "Hear the disputes between your people and judge fairly, whether the case is between two Israelites or between an Israelite and a foreigner residing among you.17 Do not show partiality in judging; hear both small and great alike. Do not be afraid of anyone, for judgment belongs to God. Bring me any case too hard for you, and I will hear it."18 And at that time I told you everything you were to do.19 Then, as the LORD our God commanded us, we set out from Horeb and went toward the hill country of the Amorites through all that vast and dreadful wilderness that you have seen, and so we reached Kadesh Barnea.20 Then I said to you, "You have reached the hill country of the Amorites, which the LORD our God is giving us.21 See, the LORD your God has given you the land. Go up and take possession of it as the LORD, the God of your ancestors, told you. Do not be afraid; do not be discouraged."22 Then all of you came to me and said, "Let us send men ahead to spy out the land for us and bring back a report about the route we are to take and the towns we will come to."23 The idea seemed good to me; so I selected twelve of you, one man from each tribe.24 They left and went up into the hill country, and came to the Valley of Eshkol and explored it.25 Taking with them some of the fruit of the land, they brought it down to us and reported, "It is a good land that the LORD our God is giving us."26 But you were unwilling to go up; you rebelled against the command of the LORD your God.27 You grumbled in your tents and said, "The LORD hates us; so he brought us out of Egypt to deliver us into the hands of the Amorites to destroy us.28 Where can we go? Our brothers have made our hearts melt in fear. They say, 'The people are stronger and taller than we are; the cities are large, with walls up to the sky. We even saw the Anakites there.'"29 Then I said to you, "Do not be terrified; do not be afraid of them.30 The LORD your God, who is going before you, will fight for you, as he did for you in Egypt, before your very eyes,31 and in the wilderness. There you saw how the LORD your God carried you, as a father carries his son, all the way you went until you reached this place."32 In spite of this, you did not trust in the LORD your God,33 who went ahead of you on your journey, in fire by night and in a cloud by day, to search out places for you to camp and to show you the way you should go.34 When the LORD heard what you said, he was angry and solemnly swore:35 "No one from this evil generation shall see the good land I swore to give your ancestors,36 except Caleb son of Jephunneh. He will see it, and I will give him and his descendants the land he set his feet on, because he followed the LORD wholeheartedly."37 Because of you the LORD became angry with me also and said, "You shall not enter it, either.38 But your assistant, Joshua son of Nun, will enter it. Encourage him, because he will lead Israel to inherit it.39 And the little ones that you said would be taken captive, your children who do not yet know good from bad —they will enter the land. I will give it to them and they will take possession of it.40 But as for you, turn around and set out toward the desert along the route to the Red Sea. ""41 Then you replied, "We have sinned against the LORD. We will go up and fight, as the LORD our God commanded us." So every one of you put on his weapons, thinking it easy to go up into the hill country.42 But the LORD said to me, "Tell them, 'Do not go up and fight, because I will not be with you. You will be defeated by your enemies.'"43 So I told you, but you would not listen. You rebelled against the LORD's command and in your arrogance you marched up into the hill country.44 The Amorites who lived in those hills came out against you; they chased you like a swarm of bees and beat you down from Seir all the way to Hormah.45 You came back and wept before the LORD, but he paid no attention to your weeping and turned a deaf ear to you.46 And so you stayed in Kadesh many days —all the time you spent there.

1 Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.}2 elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.3 Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,4 efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.5 På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.7 Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.8 Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!9 Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.10 Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;11 og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!12 Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?13 Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.14 Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.15 Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.16 Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!17 I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.18 Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.19 Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.20 Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.21 Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!22 Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!23 Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.24 Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.25 Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.26 Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.27 Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.28 Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.29 Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;30 Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten31 og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.32 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre -36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.39 Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.40 Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det Røde Hav!41 Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.42 Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.43 Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.44 Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.45 Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.46 Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.