1 Some time after this, Jesus crossed to the far shore of the Sea of Galilee (that is, the Sea of Tiberias),2 and a great crowd of people followed him because they saw the signs he had performed by healing the sick.3 Then Jesus went up on a mountainside and sat down with his disciples.4 The Jewish Passover Festival was near.5 When Jesus looked up and saw a great crowd coming toward him, he said to Philip, "Where shall we buy bread for these people to eat?"6 He asked this only to test him, for he already had in mind what he was going to do.7 Philip answered him, "It would take more than half a year's wages "to buy enough bread for each one to have a bite!"8 Another of his disciples, Andrew, Simon Peter's brother, spoke up,9 "Here is a boy with five small barley loaves and two small fish, but how far will they go among so many?"10 Jesus said, "Have the people sit down." There was plenty of grass in that place, and they sat down (about five thousand men were there).11 Jesus then took the loaves, gave thanks, and distributed to those who were seated as much as they wanted. He did the same with the fish.12 When they had all had enough to eat, he said to his disciples, "Gather the pieces that are left over. Let nothing be wasted."13 So they gathered them and filled twelve baskets with the pieces of the five barley loaves left over by those who had eaten.14 After the people saw the sign Jesus performed, they began to say, "Surely this is the Prophet who is to come into the world."15 Jesus, knowing that they intended to come and make him king by force, withdrew again to a mountain by himself.16 When evening came, his disciples went down to the lake,17 where they got into a boat and set off across the lake for Capernaum. By now it was dark, and Jesus had not yet joined them.18 A strong wind was blowing and the waters grew rough.19 When they had rowed about three or four miles, "they saw Jesus approaching the boat, walking on the water; and they were frightened.20 But he said to them, "It is I; don't be afraid."21 Then they were willing to take him into the boat, and immediately the boat reached the shore where they were heading.22 The next day the crowd that had stayed on the opposite shore of the lake realized that only one boat had been there, and that Jesus had not entered it with his disciples, but that they had gone away alone.23 Then some boats from Tiberias landed near the place where the people had eaten the bread after the Lord had given thanks.24 Once the crowd realized that neither Jesus nor his disciples were there, they got into the boats and went to Capernaum in search of Jesus.25 When they found him on the other side of the lake, they asked him, "Rabbi, when did you get here?"26 Jesus answered, "Very truly I tell you, you are looking for me, not because you saw the signs I performed but because you ate the loaves and had your fill.27 Do not work for food that spoils, but for food that endures to eternal life, which the Son of Man will give you. For on him God the Father has placed his seal of approval."28 Then they asked him, "What must we do to do the works God requires?"29 Jesus answered, "The work of God is this: to believe in the one he has sent."30 So they asked him, "What sign then will you give that we may see it and believe you? What will you do?31 Our ancestors ate the manna in the wilderness; as it is written: 'He gave them bread from heaven to eat.' ""32 Jesus said to them, "Very truly I tell you, it is not Moses who has given you the bread from heaven, but it is my Father who gives you the true bread from heaven.33 For the bread of God is the bread that comes down from heaven and gives life to the world."34 "Sir," they said, "always give us this bread."35 Then Jesus declared, "I am the bread of life. Whoever comes to me will never go hungry, and whoever believes in me will never be thirsty.36 But as I told you, you have seen me and still you do not believe.37 All those the Father gives me will come to me, and whoever comes to me I will never drive away.38 For I have come down from heaven not to do my will but to do the will of him who sent me.39 And this is the will of him who sent me, that I shall lose none of all those he has given me, but raise them up at the last day.40 For my Father's will is that everyone who looks to the Son and believes in him shall have eternal life, and I will raise them up at the last day."41 At this the Jews there began to grumble about him because he said, "I am the bread that came down from heaven."42 They said, "Is this not Jesus, the son of Joseph, whose father and mother we know? How can he now say, 'I came down from heaven' ?"43 "Stop grumbling among yourselves," Jesus answered.44 "No one can come to me unless the Father who sent me draws them, and I will raise them up at the last day.45 It is written in the Prophets: 'They will all be taught by God.' "Everyone who has heard the Father and learned from him comes to me.46 No one has seen the Father except the one who is from God; only he has seen the Father.47 Very truly I tell you, the one who believes has eternal life.48 I am the bread of life.49 Your ancestors ate the manna in the wilderness, yet they died.50 But here is the bread that comes down from heaven, which anyone may eat and not die.51 I am the living bread that came down from heaven. Whoever eats this bread will live forever. This bread is my flesh, which I will give for the life of the world."52 Then the Jews began to argue sharply among themselves, "How can this man give us his flesh to eat?"53 Jesus said to them, "Very truly I tell you, unless you eat the flesh of the Son of Man and drink his blood, you have no life in you.54 Whoever eats my flesh and drinks my blood has eternal life, and I will raise them up at the last day.55 For my flesh is real food and my blood is real drink.56 Whoever eats my flesh and drinks my blood remains in me, and I in them.57 Just as the living Father sent me and I live because of the Father, so the one who feeds on me will live because of me.58 This is the bread that came down from heaven. Your ancestors ate manna and died, but whoever feeds on this bread will live forever."59 He said this while teaching in the synagogue in Capernaum.60 On hearing it, many of his disciples said, "This is a hard teaching. Who can accept it?"61 Aware that his disciples were grumbling about this, Jesus said to them, "Does this offend you?62 Then what if you see the Son of Man ascend to where he was before!63 The Spirit gives life; the flesh counts for nothing. The words I have spoken to you —they are full of the Spirit "and life.64 Yet there are some of you who do not believe." For Jesus had known from the beginning which of them did not believe and who would betray him.65 He went on to say, "This is why I told you that no one can come to me unless the Father has enabled them."66 From this time many of his disciples turned back and no longer followed him.67 "You do not want to leave too, do you?" Jesus asked the Twelve.68 Simon Peter answered him, "Lord, to whom shall we go? You have the words of eternal life.69 We have come to believe and to know that you are the Holy One of God."70 Then Jesus replied, "Have I not chosen you, the Twelve? Yet one of you is a devil!"71 (He meant Judas, the son of Simon Iscariot, who, though one of the Twelve, was later to betray him.)

1 Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen;2 og meget folk fulgte ham, fordi de så de tegn han gjorde på de syke.3 Men Jesus gikk op i fjellet, og han satte sig der med sine disipler.4 Og påsken, jødenes høitid, var nær.5 Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?6 Men dette sa han for å prøve ham; for han visste selv hvad han vilde gjøre.7 Filip svarte ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke.8 En av hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til ham:9 Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange?10 Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet.11 Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha.12 Men da de var blitt mette, sier han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles!13 Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett.14 Da nu folket så det tegn han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden.15 Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta ham med makt for å gjøre ham til konge, gikk han fra dem og op i fjellet igjen, han selv alene.16 Men da det blev aften, gikk hans disipler ned til sjøen,17 og de gikk i en båt og fór over til hin side av sjøen, til Kapernaum. Og det var allerede blitt mørkt, og Jesus var enda ikke kommet til dem.18 Og sjøen gikk høit, for det blåste en sterk vind.19 Da de nu hadde rodd en fem og tyve eller tretti stadier, ser de Jesus gå på sjøen og komme nær til båten, og de blev redde.20 Men han sa til dem: Det er mig, frykt ikke!21 Nu vilde de ta ham op i båten, og straks kom båten til landet som de fór til.22 Den næste dag så folket som stod på hin side av sjøen, at det ikke var nogen annen båt der, og visste at det bare hadde vært én, og at Jesus ikke var gått i båten sammen med sine disipler, men at hans disipler hadde faret bort alene.23 Imens kom det andre båter fra Tiberias nær til det sted hvor de hadde fått mat efter Herrens takkebønn.24 Da nu folket så at Jesus ikke var der, og heller ikke hans disipler, gikk de i båtene, og kom til Kapernaum og søkte efter Jesus.25 Og da de fant ham på hin side av sjøen, sa de til ham: Rabbi! når er du kommet hit?26 Jesus svarte dem og sa: Sannelig, sannelig sier jeg eder: I søker mig, ikke fordi I så tegn, men fordi I åt av brødene og blev mette.27 Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder! for på ham har hans Fader, Gud, satt sitt innsegl.28 De sa da til ham: Hvad skal vi gjøre for å gjøre Guds gjerninger?29 Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at I skal tro på den han har utsendt.30 De sa da til ham: Hvad tegn gjør da du, så vi kan se det og tro dig? hvad gjerning gjør du?31 Våre fedre åt manna i ørkenen, som skrevet står: Han gav dem brød fra himmelen å ete.32 Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Moses har ikke gitt eder brødet fra himmelen, men min Fader gir eder det sanne brød fra himmelen;33 for Guds brød er det som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.34 De sa da til ham: Herre, gi oss alltid dette brød!35 Jesus sa til dem: Jeg er livsens brød; den som kommer til mig, skal ikke hungre, og den som tror på mig, skal aldri nogensinne tørste.36 Men jeg har sagt eder at I har sett mig og tror dog ikke.37 Alle de som Faderen gir mig, kommer til mig, og den som kommer til mig, vil jeg ingenlunde støte ut;38 for jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men for å gjøre hans vilje som har sendt mig,39 og dette er hans vilje som har sendt mig, at jeg ikke skal miste noget av alt det han har gitt mig, men opreise det på den ytterste dag.40 For dette er min Faders vilje at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og at jeg skal opreise ham på den ytterste dag.41 Da knurret jødene over ham fordi han sa: Jeg er det brød som er kommet ned fra himmelen,42 og de sa: Er ikke dette Jesus, Josefs sønn, hvis far og mor vi kjenner? Hvorledes kan han nu si: Jeg er kommet ned fra himmelen?43 Jesus svarte og sa til dem: Knurr ikke eder imellem!44 Ingen kan komme til mig uten at Faderen, som har sendt mig, drager ham, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag.45 Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til mig.46 Ikke så at nogen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.47 Sannelig, sannelig sier jeg eder: Den som tror, har evig liv.48 Jeg er livsens brød.49 Eders fedre åt manna i ørkenen og døde;50 dette er det brød som kommer ned fra himmelen, forat en skal ete av det og ikke dø.51 Jeg er det levende brød, som er kommet ned fra himmelen; om nogen eter av dette brød, skal han leve evindelig; og det brød jeg vil gi, er mitt kjød, som jeg vil gi for verdens liv.52 Jødene trettet da med hverandre og sa: Hvorledes kan han gi oss sitt kjød å ete?53 Jesus sa da til dem: Sannelig, sannelig sier jeg eder: Dersom I ikke eter Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har I ikke liv i eder.54 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal opreise ham på den ytterste dag;55 for mitt kjød er i sannhet mat, og mitt blod er i sannhet drikke.56 Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i mig og jeg i ham.57 Likesom den levende Fader har utsendt mig, og jeg lever ved Faderen, således skal også den som eter mig, leve ved mig.58 Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen; ikke således som fedrene åt og døde; den som eter dette brød, skal leve evindelig.59 Dette sa han mens han lærte i en synagoge i Kapernaum.60 Mange av hans disipler sa nu, da de hørte det: Dette er en hård tale; hvem kan høre den?61 Men da Jesus visste med sig selv at hans disipler knurret over dette, sa han til dem: Volder dette eder anstøt?62 Enn når I får se Menneskesønnen fare op dit hvor han var før?63 Det er Ånden som gjør levende, kjødet gagner intet; de ord som jeg har talt til eder, er ånd og er liv.64 Men det er nogen av eder som ikke tror. For Jesus visste fra først av hvem det var som ikke trodde, og hvem det var som skulde forråde ham.65 Og han sa: Det var derfor jeg sa eder at ingen kan komme til mig uten at det er gitt ham av Faderen.66 Derfor drog mange av hans disipler sig tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham.67 Jesus sa da til de tolv: Vil også I gå bort?68 Simon Peter svarte ham: Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,69 og vi tror og vet at du er Guds hellige.70 Jesus svarte dem: Har ikke jeg utvalgt eder tolv? Og én av eder er en djevel.71 Men han talte om Judas, Simon Iskariots sønn; for det var han som skulde forråde ham, enda han var en av de tolv.