1 The word came to Jeremiah concerning all the people of Judah in the fourth year of Jehoiakim son of Josiah king of Judah, which was the first year of Nebuchadnezzar king of Babylon.2 So Jeremiah the prophet said to all the people of Judah and to all those living in Jerusalem:3 For twenty-three years —from the thirteenth year of Josiah son of Amon king of Judah until this very day —the word of the LORD has come to me and I have spoken to you again and again, but you have not listened.4 And though the LORD has sent all his servants the prophets to you again and again, you have not listened or paid any attention.5 They said, "Turn now, each of you, from your evil ways and your evil practices, and you can stay in the land the LORD gave to you and your ancestors for ever and ever.6 Do not follow other gods to serve and worship them; do not arouse my anger with what your hands have made. Then I will not harm you."7 "But you did not listen to me," declares the LORD, "and you have aroused my anger with what your hands have made, and you have brought harm to yourselves."8 Therefore the LORD Almighty says this: "Because you have not listened to my words,9 I will summon all the peoples of the north and my servant Nebuchadnezzar king of Babylon," declares the LORD, "and I will bring them against this land and its inhabitants and against all the surrounding nations. I will completely destroy "them and make them an object of horror and scorn, and an everlasting ruin.10 I will banish from them the sounds of joy and gladness, the voices of bride and bridegroom, the sound of millstones and the light of the lamp.11 This whole country will become a desolate wasteland, and these nations will serve the king of Babylon seventy years.12 "But when the seventy years are fulfilled, I will punish the king of Babylon and his nation, the land of the Babylonians, "for their guilt," declares the LORD, "and will make it desolate forever.13 I will bring on that land all the things I have spoken against it, all that are written in this book and prophesied by Jeremiah against all the nations.14 They themselves will be enslaved by many nations and great kings; I will repay them according to their deeds and the work of their hands."15 This is what the LORD, the God of Israel, said to me: "Take from my hand this cup filled with the wine of my wrath and make all the nations to whom I send you drink it.16 When they drink it, they will stagger and go mad because of the sword I will send among them."17 So I took the cup from the LORD's hand and made all the nations to whom he sent me drink it:18 Jerusalem and the towns of Judah, its kings and officials, to make them a ruin and an object of horror and scorn, a curse "—as they are today;19 Pharaoh king of Egypt, his attendants, his officials and all his people,20 and all the foreign people there; all the kings of Uz; all the kings of the Philistines (those of Ashkelon, Gaza, Ekron, and the people left at Ashdod);21 Edom, Moab and Ammon;22 all the kings of Tyre and Sidon; the kings of the coastlands across the sea;23 Dedan, Tema, Buz and all who are in distant places ";24 all the kings of Arabia and all the kings of the foreign people who live in the wilderness;25 all the kings of Zimri, Elam and Media;26 and all the kings of the north, near and far, one after the other —all the kingdoms on the face of the earth. And after all of them, the king of Sheshak "will drink it too.27 "Then tell them, 'This is what the LORD Almighty, the God of Israel, says: Drink, get drunk and vomit, and fall to rise no more because of the sword I will send among you.'28 But if they refuse to take the cup from your hand and drink, tell them, 'This is what the LORD Almighty says: You must drink it!29 See, I am beginning to bring disaster on the city that bears my Name, and will you indeed go unpunished? You will not go unpunished, for I am calling down a sword on all who live on the earth, declares the LORD Almighty.'30 "Now prophesy all these words against them and say to them: "'The LORD will roar from on high; he will thunder from his holy dwelling and roar mightily against his land. He will shout like those who tread the grapes, shout against all who live on the earth.31 The tumult will resound to the ends of the earth, for the LORD will bring charges against the nations; he will bring judgment on all mankind and put the wicked to the sword,'" declares the LORD.32 This is what the LORD Almighty says: "Look! Disaster is spreading from nation to nation; a mighty storm is rising from the ends of the earth."33 At that time those slain by the LORD will be everywhere —from one end of the earth to the other. They will not be mourned or gathered up or buried, but will be like dung lying on the ground.34 Weep and wail, you shepherds; roll in the dust, you leaders of the flock. For your time to be slaughtered has come; you will fall like the best of the rams. [^6]35 The shepherds will have nowhere to flee, the leaders of the flock no place to escape.36 Hear the cry of the shepherds, the wailing of the leaders of the flock, for the LORD is destroying their pasture.37 The peaceful meadows will be laid waste because of the fierce anger of the LORD.38 Like a lion he will leave his lair, and their land will become desolate because of the sword "of the oppressor and because of the LORD's fierce anger.

1 Dette er det ord som kom til Jeremias om hele Judas folk i Judas konge Jojakims, Josias' sønns fjerde år, det er Babels konge Nebukadnesars første år,2 og som profeten Jeremias talte til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere:3 Fra Judas konge Josias', Amons sønns trettende år og like til denne dag, nu i tre og tyve år, er Herrens ord kommet til mig, og jeg har talt til eder tidlig og sent, men I hørte ikke.4 Og Herren sendte til eder alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent; men I hørte ikke, og I bøide ikke eders øre til å høre.5 Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra eders onde gjerninger! Så skal I få bo i det land Herren gav eder og eders fedre, fra evighet og til evighet.6 Følg ikke andre guder, så I dyrker dem og tilbeder dem, og vekk ikke min harme ved eders henders verk, forat jeg ikke skal gjøre eder noget ondt!7 Men I hørte ikke på mig, sier Herren, I vakte min harme ved eders henders verk, til ulykke for eder selv.8 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så: Fordi I ikke har hørt på mine ord,9 se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren, og jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette land og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her rundt omkring, og jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott og deres land til evige ørkener,10 og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem.11 Og hele dette land skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslag skal tjene Babels konge i sytti år.12 Men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, for deres misgjernings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener.13 Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremias har profetert om alle folkeslagene.14 For mange folkeslag og store konger skal gjøre også dem til træler, og jeg vil gjengjelde dem efter deres gjerning og efter deres henders verk.15 For så sa Herren, Israels Gud, til mig: Ta dette beger med vredesvin av min hånd og gi alle de folk jeg sender dig til, å drikke av det!16 Og de skal drikke og rave og te sig som rasende for det sverd jeg sender iblandt dem.17 Og jeg tok begeret av Herrens hånd, og jeg gav alle de folk å drikke som Herren hadde sendt mig til:18 Jerusalem og Judas byer og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, således som det er på denne dag,19 Egyptens konge Farao og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk20 og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Askalon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asdod,21 Edom og Moab og Ammons barn22 og alle Tyrus' konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på hin side havet,23 Dedan og Tema og Bus og alle med rundklippet hår24 og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen,25 og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger26 og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden; og Sesaks* konge skal drikke efter dem. / {* d.e. Babels; JER 51, 41. HAB 2, 15. 16.}27 Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis eder ikke mere - for det sverd jeg sender iblandt eder!28 Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal I.29 For se, den by som er kalt med mitt navn, lar jeg ulykken ramme først, og så skulde I bli ustraffede? Nei, I skal ikke bli ustraffede; for sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.30 Og du skal profetere for dem alt dette og si til dem: Herren skal brøle fra det høie og la sin røst høre fra sin hellige bolig; ja, brøle skal han over sin beitemark, et skrik lik deres som treder vinpersen, skal han opløfte over alle dem som bor på jorden.31 Bulderet når til jordens ende, for Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød; de ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.32 Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en svær storm reiser sig fra jordens ytterste ende.33 Og de som Herren har drept, skal på den dag ligge fra jordens ene ende til den andre; ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem op og begrave dem; til gjødsel utover jorden skal de bli.34 Hyl, I hyrder, og skrik og velt eder i støvet, I som er de gjeveste i hjorden! For tiden er kommet da I skal slaktes, og jeg vil adsprede eder, og I skal falle som et kostelig kar,35 og hyrdene skal ikke mere ha noget tilfluktssted, og de gjeveste i hjorden skal ikke finne redning.36 Hør hvorledes hyrdene skriker og de gjeveste i hjorden hyler! For Herren ødelegger deres beite,37 og de fredelige enger blir øde for Herrens brennende vrede.38 Som en ung løve går han frem fra sitt skjul; ja, deres land blir til en ødemark for det herjende sverd og for hans brennende vrede.