1 This is the word that came to Jeremiah from the LORD:2 "This is what the LORD, the God of Israel, says: 'Write in a book all the words I have spoken to you.3 The days are coming,' declares the LORD, 'when I will bring my people Israel and Judah back from captivity "and restore them to the land I gave their ancestors to possess,' says the LORD."4 These are the words the LORD spoke concerning Israel and Judah:5 "This is what the LORD says: "'Cries of fear are heard — terror, not peace.6 Ask and see: Can a man bear children? Then why do I see every strong man with his hands on his stomach like a woman in labor, every face turned deathly pale?7 How awful that day will be! No other will be like it. It will be a time of trouble for Jacob, but he will be saved out of it.8 "'In that day,' declares the LORD Almighty, 'I will break the yoke off their necks and will tear off their bonds; no longer will foreigners enslave them.9 Instead, they will serve the LORD their God and David their king, whom I will raise up for them.10 "'So do not be afraid, Jacob my servant; do not be dismayed, Israel,' declares the LORD. 'I will surely save you out of a distant place, your descendants from the land of their exile. Jacob will again have peace and security, and no one will make him afraid.11 I am with you and will save you,' declares the LORD. 'Though I completely destroy all the nations among which I scatter you, I will not completely destroy you. I will discipline you but only in due measure; I will not let you go entirely unpunished.'12 "This is what the LORD says: "'Your wound is incurable, your injury beyond healing.13 There is no one to plead your cause, no remedy for your sore, no healing for you.14 All your allies have forgotten you; they care nothing for you. I have struck you as an enemy would and punished you as would the cruel, because your guilt is so great and your sins so many.15 Why do you cry out over your wound, your pain that has no cure? Because of your great guilt and many sins I have done these things to you.16 "'But all who devour you will be devoured; all your enemies will go into exile. Those who plunder you will be plundered; all who make spoil of you I will despoil.17 But I will restore you to health and heal your wounds,' declares the LORD, 'because you are called an outcast, Zion for whom no one cares.'18 "This is what the LORD says: "'I will restore the fortunes of Jacob's tents and have compassion on his dwellings; the city will be rebuilt on her ruins, and the palace will stand in its proper place.19 From them will come songs of thanksgiving and the sound of rejoicing. I will add to their numbers, and they will not be decreased; I will bring them honor, and they will not be disdained.20 Their children will be as in days of old, and their community will be established before me; I will punish all who oppress them.21 Their leader will be one of their own; their ruler will arise from among them. I will bring him near and he will come close to me — for who is he who will devote himself to be close to me?' declares the LORD.22 "'So you will be my people, and I will be your God.'"23 See, the storm of the LORD will burst out in wrath, a driving wind swirling down on the heads of the wicked.24 The fierce anger of the LORD will not turn back until he fully accomplishes the purposes of his heart. In days to come you will understand this.

1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:2 Så sier Herren, Israels Gud: Skriv alle de ord jeg har talt til dig, i en bok!3 For se, dager kommer, sier Herren, da jeg gjør ende på mitt folks, Israels og Judas, fangenskap, sier Herren, og fører dem tilbake til det land jeg gav deres fedre, så de kan ta det i eie.4 Og dette er de ord Herren har talt om Israel og Juda:5 Så sier Herren: Et redselsrop har vi hørt; der er frykt og ingen fred.6 Spør og se efter om en mann føder! Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på sine lender, lik en fødende kvinne, og hvorfor er alle åsyn forandret og blitt bleke?7 Ve! Stor er den dag, det er ingen som den, og en trengselstid er det for Jakob; men han skal bli frelst fra den.8 Og det skal skje på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud, da vil jeg bryte hans* åk og ta det av din nakke, og dine bånd vil jeg rive i stykker, og fremmede skal ikke mere holde dig i trældom. / {* fiendens.}9 Og de skal tjene Herren sin Gud og David sin konge, som jeg vil opreise for dem.10 Frykt ikke, du min tjener Jakob, sier Herren, og reddes ikke, Israel! For se, jeg frelser dig fra det fjerne land og din ætt fra deres fangenskaps land, og Jakob skal vende tilbake og leve i ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.11 For jeg er med dig, sier Herren, og jeg vil frelse dig; jeg vil gjøre ende på alle de folk som jeg har adspredt dig iblandt; bare dig vil jeg ikke gjøre ende på; jeg vil tukte dig med måte; men helt ustraffet vil jeg ikke la dig være.12 For så sier Herren: Ubotelig er din skade, ulægelig ditt sår.13 Ingen tar sig av din sak, så han klemmer ditt sår ut; lægedom, plaster finnes ikke for dig.14 Alle dine elskere har glemt dig, de spør ikke efter dig; for jeg har slått dig som en fiende slår, som den grusomme tukter, fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike.15 Hvorfor skriker du over din skade, over at din smerte er ubotelig? Fordi din misgjerning er mangfoldig, dine synder tallrike, har jeg gjort dette mot dig.16 Derfor skal alle de som eter dig, bli ett, og alle de som er dine fiender, dra bort i fangenskap, alle sammen, og de som plyndrer dig, skal bli plyndret, og alle dem som røver dig, vil jeg gjøre til rov.17 For jeg vil legge forbinding på dig og læge dine sår, sier Herren; for de kaller dig den bortdrevne, Sion som ingen spør efter.18 Så sier Herren: Se, jeg gjør ende på fangenskapet for Jakobs telt og forbarmer mig over hans boliger; byen skal bygges på sin haug, og palasset skal stå på sitt rette sted.19 Og det skal lyde lovsang fra dem, og rop av glade mennesker; jeg vil gjøre dem tallrike, og de skal ikke bli færre; jeg vil ære dem, og de skal ikke bli aktet ringe.20 Og hans* sønner skal være som i fordums tid, og hans menighet skal stå fast for mitt åsyn, og jeg vil hjemsøke alle dem som undertrykker ham. / {* Jakobs; JER 30, 18.}21 Og hans herlige* skal være av hans egen ætt, og hans hersker** utgå av hans midte, og jeg vil la ham komme nær, og han skal trede frem for mig; for hvem vil ellers våge sitt liv og komme mig nær? sier Herren. / {* Messias; MIK 5, 1.} / {** Messias; MIK 5, 1.}22 Og I skal være mitt folk, og jeg vil være eders Gud.23 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en rivende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige.24 Herrens brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det.