1 "Put the trumpet to your lips! An eagle is over the house of the LORD because the people have broken my covenant and rebelled against my law.2 Israel cries out to me, 'Our God, we acknowledge you!'3 But Israel has rejected what is good; an enemy will pursue him.4 They set up kings without my consent; they choose princes without my approval. With their silver and gold they make idols for themselves to their own destruction.5 Samaria, throw out your calf-idol! My anger burns against them. How long will they be incapable of purity?6 They are from Israel! This calf —a metalworker has made it; it is not God. It will be broken in pieces, that calf of Samaria.7 "They sow the wind and reap the whirlwind. The stalk has no head; it will produce no flour. Were it to yield grain, foreigners would swallow it up.8 Israel is swallowed up; now she is among the nations like something no one wants.9 For they have gone up to Assyria like a wild donkey wandering alone. Ephraim has sold herself to lovers.10 Although they have sold themselves among the nations, I will now gather them together. They will begin to waste away under the oppression of the mighty king.11 "Though Ephraim built many altars for sin offerings, these have become altars for sinning.12 I wrote for them the many things of my law, but they regarded them as something foreign.13 Though they offer sacrifices as gifts to me, and though they eat the meat, the LORD is not pleased with them. Now he will remember their wickedness and punish their sins: They will return to Egypt.14 Israel has forgotten their Maker and built palaces; Judah has fortified many towns. But I will send fire on their cities that will consume their fortresses."

1 Sett basunen for din munn*! - Som en ørn kommer fienden over Herrens hus, fordi de har brutt pakten med mig og forsyndet sig mot min lov. / {* JES 58, 1.}2 De skal rope til mig: Min Gud! Vi israelitter kjenner dig.3 Israel har støtt det gode fra sig - fienden skal forfølge ham.4 De har valgt sig konger, som ikke kom fra mig, de har satt inn fyrster, uten at jeg visste om det. Av sitt sølv og gull har de gjort sig avgudsbilleder, så de skulde bli utryddet.5 Motbydelig er din kalv, Samaria! Min vrede er optendt mot dem. Hvor lenge skal renhet synes dem utålelig?6 For et verk av Israel er den, en kunstner har gjort den, og den er ikke nogen gud; ja, til splinter skal den bli Samarias kalv.7 For vind sår de, og storm skal de høste; deres korn får ikke aks, deres grøde gir ikke føde; om den gir noget, skal fremmede opsluke det.8 Israel er opslukt; nu er de blandt folkene lik en ting som ingen bryr sig om;9 for de drog op til Assur lik et villesel, som går sine egne veier; Efra'im tinger om elskov;10 men om de enn tinger blandt folkene, vil jeg nu samle dem dit, og de skal begynne å bli færre under storkongens byrder.11 Fordi Efra'im har gjort sig så mange alter til å synde med, er de blitt ham alter til synd.12 Om jeg enn skriver ham mine lover i tusentall, så blir de allikevel aktet for noget fremmed.13 Som offergaver til mig ofrer de kjøtt som de selv eter; Herren har ikke behag i dem. Nu vil han komme deres misgjerning i hu og hjemsøke dem for deres synder - de skal vende tilbake til Egypten.14 Israel glemte sin skaper og bygget sig palasser, og Juda bygget mange faste byer; men jeg vil sende ild mot hans byer, og den skal fortære hans palasser.