1 Do not rejoice, Israel; do not be jubilant like the other nations. For you have been unfaithful to your God; you love the wages of a prostitute at every threshing floor.2 Threshing floors and winepresses will not feed the people; the new wine will fail them.3 They will not remain in the LORD's land; Ephraim will return to Egypt and eat unclean food in Assyria.4 They will not pour out wine offerings to the LORD, nor will their sacrifices please him. Such sacrifices will be to them like the bread of mourners; all who eat them will be unclean. This food will be for themselves; it will not come into the temple of the LORD.5 What will you do on the day of your appointed festivals, on the feast days of the LORD?6 Even if they escape from destruction, Egypt will gather them, and Memphis will bury them. Their treasures of silver will be taken over by briers, and thorns will overrun their tents.7 The days of punishment are coming, the days of reckoning are at hand. Let Israel know this. Because your sins are so many and your hostility so great, the prophet is considered a fool, the inspired person a maniac.8 The prophet, along with my God, is the watchman over Ephraim, "yet snares await him on all his paths, and hostility in the house of his God.9 They have sunk deep into corruption, as in the days of Gibeah. God will remember their wickedness and punish them for their sins.10 "When I found Israel, it was like finding grapes in the desert; when I saw your ancestors, it was like seeing the early fruit on the fig tree. But when they came to Baal Peor, they consecrated themselves to that shameful idol and became as vile as the thing they loved.11 Ephraim's glory will fly away like a bird — no birth, no pregnancy, no conception.12 Even if they rear children, I will bereave them of every one. Woe to them when I turn away from them!13 I have seen Ephraim, like Tyre, planted in a pleasant place. But Ephraim will bring out their children to the slayer."14 Give them, LORD — what will you give them? Give them wombs that miscarry and breasts that are dry.15 "Because of all their wickedness in Gilgal, I hated them there. Because of their sinful deeds, I will drive them out of my house. I will no longer love them; all their leaders are rebellious.16 Ephraim is blighted, their root is withered, they yield no fruit. Even if they bear children, I will slay their cherished offspring."17 My God will reject them because they have not obeyed him; they will be wanderers among the nations.

1 Gled dig ikke, Israel, og juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor; du har elsket horelønn på hvert sted hvor kornet treskes.2 Treskeplassen og vinpersen skal ikke kunne fø dem, og mosten skal slå feil for dem.3 De skal ikke bli boende i Herrens land; men Efra'im skal vende tilbake til Egypten, og i Assur skal de ete det som er urent.4 De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham; som sorgens brød skal de være for dem; alle som eter det, skal bli urene; for sitt brød har de for sig selv, det kommer ikke i Herrens hus.5 Hvad vil I gjøre på høitidsdagen, på Herrens festdag?6 For de drar bort for ødeleggelses skyld; Egypten skal samle dem, Memfis begrave dem; deres sølvsmykker skal nesler ta i eie, torner skal vokse i deres telt.7 Kommet er hjemsøkelsens dager, kommet er gjengjeldelsens dager; Israel skal få merke det: En dåre er profeten, avsindig er åndens mann, fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt.8 Efra'im ser sig om efter andre guder ved siden av min Gud; profeten er en fuglefangersnare på alle hans veier, bare fiendskap i hans Guds hus.9 De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager; han skal komme deres misgjerning i hu, han skal hjemsøke dem for deres synder.10 Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg eders fedre; men da de kom til Ba'al-Peor, vidde de sig til avgudsdyrkelsen og blev vederstyggelige likesom den de elsket.11 Efra'ims herlighet skal flyve bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen undfangelse!12 Ja, selv om de opfør sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så intet menneske blir tilbake; for ve dem når jeg forlater dem!13 Efra'im er, som om jeg så bort til Tyrus, plantet på en eng; men Efra'im må føre sine barn ut til bøddelen.14 Gi dem, Herre! - Ja, hvad skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket!15 All deres ondskap er samlet i Gilgal, ja, der har jeg fattet hat til dem; for deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus; jeg vil ikke elske dem mere, alle deres førere er oprørere.16 Efra'im er ormstukket, deres rot er blitt tørr, frukt skal de ikke bære; om de enn føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.17 Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham, og de skal vanke om blandt folkene som flyktninger.