1 "When Israel was a child, I loved him, and out of Egypt I called my son.2 But the more they were called, the more they went away from me. "They sacrificed to the Baals and they burned incense to images.3 It was I who taught Ephraim to walk, taking them by the arms; but they did not realize it was I who healed them.4 I led them with cords of human kindness, with ties of love. To them I was like one who lifts a little child to the cheek, and I bent down to feed them.5 "Will they not return to Egypt and will not Assyria rule over them because they refuse to repent?6 A sword will flash in their cities; it will devour their false prophets and put an end to their plans.7 My people are determined to turn from me. Even though they call me God Most High, I will by no means exalt them.8 "How can I give you up, Ephraim? How can I hand you over, Israel? How can I treat you like Admah? How can I make you like Zeboyim? My heart is changed within me; all my compassion is aroused.9 I will not carry out my fierce anger, nor will I devastate Ephraim again. For I am God, and not a man — the Holy One among you. I will not come against their cities.10 They will follow the LORD; he will roar like a lion. When he roars, his children will come trembling from the west.11 They will come from Egypt, trembling like sparrows, from Assyria, fluttering like doves. I will settle them in their homes," declares the LORD.12 Ephraim has surrounded me with lies, Israel with deceit. And Judah is unruly against God, even against the faithful Holy One. [^2]

1 Da Israel var ung, hadde jeg ham kjær, og fra Egypten kalte jeg min sønn.2 Jo mere de* kalte på dem, dess mere gikk de bort fra dem; de ofrer til Ba'alene og brenner røkelse for de utskårne billeder. / {* profetene.}3 Og det var da jeg som lærte Efra'im å gå og tok dem på mine armer; men de skjønte ikke at jeg lægte dem.4 Med menneskebånd drog jeg dem, med kjærlighets rep, og jeg var for dem som de som løfter op åket over kjevene, og jeg gav ham føde.5 Han skal ikke vende tilbake til Egyptens land, men Assur skal være hans konge; for de vilde ikke vende om.6 Sverdet skal fare om i hans byer og tilintetgjøre hans bommer og ete om sig - for deres onde råds skyld;7 for mitt folk henger fast ved sitt frafall fra mig, og kaller nogen dem til det høie, er det ingen av dem som løfter sitt øie opad.8 Hvorledes skal jeg kunne gi dig op, Efra'im, gi dig til pris, Israel? Hvorledes skal jeg kunne gi dig op som Adma, gjøre med dig som med Sebo'im? Mitt hjerte vender sig i mig, all min medynk våkner.9 Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke atter ødelegge Efra'im; for jeg er Gud og ikke et menneske, den Hellige i din midte; jeg kommer ikke med glødende harme.10 De skal følge Herren; han skal brøle som en løve; ja, han skal brøle, og bevende skal hans barn komme fra havet;11 bevende skal de komme som en fugl fra Egypten, som en due fra Assurs land, og jeg vil la dem bo i sine hus, sier Herren.