1 When Ephraim spoke, people trembled; he was exalted in Israel. But he became guilty of Baal worship and died.2 Now they sin more and more; they make idols for themselves from their silver, cleverly fashioned images, all of them the work of craftsmen. It is said of these people, "They offer human sacrifices! They kiss "calf-idols!"3 Therefore they will be like the morning mist, like the early dew that disappears, like chaff swirling from a threshing floor, like smoke escaping through a window.4 "But I have been the LORD your God ever since you came out of Egypt. You shall acknowledge no God but me, no Savior except me.5 I cared for you in the wilderness, in the land of burning heat.6 When I fed them, they were satisfied; when they were satisfied, they became proud; then they forgot me.7 So I will be like a lion to them, like a leopard I will lurk by the path.8 Like a bear robbed of her cubs, I will attack them and rip them open; like a lion I will devour them — a wild animal will tear them apart.9 "You are destroyed, Israel, because you are against me, against your helper.10 Where is your king, that he may save you? Where are your rulers in all your towns, of whom you said, 'Give me a king and princes'?11 So in my anger I gave you a king, and in my wrath I took him away.12 The guilt of Ephraim is stored up, his sins are kept on record.13 Pains as of a woman in childbirth come to him, but he is a child without wisdom; when the time arrives, he doesn't have the sense to come out of the womb.14 "I will deliver this people from the power of the grave; I will redeem them from death. Where, O death, are your plagues? Where, O grave, is your destruction? "I will have no compassion,15 even though he thrives among his brothers. An east wind from the LORD will come, blowing in from the desert; his spring will fail and his well dry up. His storehouse will be plundered of all its treasures.16 The people of Samaria must bear their guilt, because they have rebelled against their God. They will fall by the sword; their little ones will be dashed to the ground, their pregnant women ripped open." [^2]

1 Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.12 Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}15 For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}