1 I said, "I will watch my ways and keep my tongue from sin; I will put a muzzle on my mouth while in the presence of the wicked."2 So I remained utterly silent, not even saying anything good. But my anguish increased;3 my heart grew hot within me. While I meditated, the fire burned; then I spoke with my tongue:4 "Show me, LORD, my life's end and the number of my days; let me know how fleeting my life is.5 You have made my days a mere handbreadth; the span of my years is as nothing before you. Everyone is but a breath, even those who seem secure. [^1]6 "Surely everyone goes around like a mere phantom; in vain they rush about, heaping up wealth without knowing whose it will finally be.7 "But now, Lord, what do I look for? My hope is in you.8 Save me from all my transgressions; do not make me the scorn of fools.9 I was silent; I would not open my mouth, for you are the one who has done this.10 Remove your scourge from me; I am overcome by the blow of your hand.11 When you rebuke and discipline anyone for their sin, you consume their wealth like a moth — surely everyone is but a breath.12 "Hear my prayer, LORD, listen to my cry for help; do not be deaf to my weeping. I dwell with you as a foreigner, a stranger, as all my ancestors were.13 Look away from me, that I may enjoy life again before I depart and am no more."

1 Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.2 Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.3 Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.4 Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:5 La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!6 Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.7 Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.8 Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.9 Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!10 Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.11 Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.12 Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.13 Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.14 Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!