1 In you, LORD, I have taken refuge; let me never be put to shame; deliver me in your righteousness.2 Turn your ear to me, come quickly to my rescue; be my rock of refuge, a strong fortress to save me.3 Since you are my rock and my fortress, for the sake of your name lead and guide me.4 Keep me free from the trap that is set for me, for you are my refuge.5 Into your hands I commit my spirit; deliver me, LORD, my faithful God.6 I hate those who cling to worthless idols; as for me, I trust in the LORD.7 I will be glad and rejoice in your love, for you saw my affliction and knew the anguish of my soul.8 You have not given me into the hands of the enemy but have set my feet in a spacious place.9 Be merciful to me, LORD, for I am in distress; my eyes grow weak with sorrow, my soul and body with grief.10 My life is consumed by anguish and my years by groaning; my strength fails because of my affliction, "and my bones grow weak.11 Because of all my enemies, I am the utter contempt of my neighbors and an object of dread to my closest friends — those who see me on the street flee from me.12 I am forgotten as though I were dead; I have become like broken pottery.13 For I hear many whispering, "Terror on every side!" They conspire against me and plot to take my life.14 But I trust in you, LORD; I say, "You are my God."15 My times are in your hands; deliver me from the hands of my enemies, from those who pursue me.16 Let your face shine on your servant; save me in your unfailing love.17 Let me not be put to shame, LORD, for I have cried out to you; but let the wicked be put to shame and be silent in the realm of the dead.18 Let their lying lips be silenced, for with pride and contempt they speak arrogantly against the righteous.19 How abundant are the good things that you have stored up for those who fear you, that you bestow in the sight of all, on those who take refuge in you.20 In the shelter of your presence you hide them from all human intrigues; you keep them safe in your dwelling from accusing tongues.21 Praise be to the LORD, for he showed me the wonders of his love when I was in a city under siege.22 In my alarm I said, "I am cut off from your sight!" Yet you heard my cry for mercy when I called to you for help.23 Love the LORD, all his faithful people! The LORD preserves those who are true to him, but the proud he pays back in full.24 Be strong and take heart, all you who hope in the LORD.

1 Til sangmesteren; en salme av David.2 Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!3 Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!4 For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.5 Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.6 I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.7 Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.8 Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;9 du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.10 Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.11 For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.12 For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.13 Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.14 For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.15 Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.16 I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}17 La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!18 Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!19 La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!20 Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!21 Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.22 Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.23 Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.24 Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.25 Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!