1 Have mercy on me, my God, have mercy on me, for in you I take refuge. I will take refuge in the shadow of your wings until the disaster has passed.2 I cry out to God Most High, to God, who vindicates me.3 He sends from heaven and saves me, rebuking those who hotly pursue me — "God sends forth his love and his faithfulness.4 I am in the midst of lions; I am forced to dwell among ravenous beasts — men whose teeth are spears and arrows, whose tongues are sharp swords.5 Be exalted, O God, above the heavens; let your glory be over all the earth.6 They spread a net for my feet — I was bowed down in distress. They dug a pit in my path — but they have fallen into it themselves.7 My heart, O God, is steadfast, my heart is steadfast; I will sing and make music.8 Awake, my soul! Awake, harp and lyre! I will awaken the dawn.9 I will praise you, Lord, among the nations; I will sing of you among the peoples.10 For great is your love, reaching to the heavens; your faithfulness reaches to the skies.11 Be exalted, O God, above the heavens; let your glory be over all the earth.

1 Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang, da han flyktet for Saul og var i hulen**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 22, 1; 24, 4.}2 Vær mig nådig, Gud, vær mig nådig! For til dig tar min sjel sin tilflukt, og i dine vingers skygge søker jeg ly inntil fordervelsen går over.3 Jeg roper til Gud, den Høieste, til den Gud som fullfører sin gjerning for mig.4 Han sender hjelp fra himmelen og frelser mig, når den som vil opsluke mig, håner. Sela. Gud sender sin miskunnhet og sin trofasthet.5 Min sjel er midt iblandt løver; jeg må ligge iblandt dem som spruter ild, menneskebarn hvis tenner er spyd og piler, og hvis tunge er et skarpt sverd.6 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!7 De stiller garn for mine trin, min sjel er nedbøiet; de graver en grav for mig, de faller selv midt i den. Sela.8 Mitt hjerte er rolig, Gud, mitt hjerte er rolig; jeg vil synge og lovprise.9 Våkn op, min ære*, våkn op, harpe og citar! Jeg vil vekke morgenrøden. / {* d.e. sjel.}10 Jeg vil prise dig blandt folkene, Herre, jeg vil lovsynge dig blandt folkeslagene.11 For din miskunnhet er stor inntil himmelen, og din trofasthet inntil skyene.12 Vis dig høi over himmelen, Gud, din ære over all jorden!