1 I waited patiently for the LORD; he turned to me and heard my cry.2 He lifted me out of the slimy pit, out of the mud and mire; he set my feet on a rock and gave me a firm place to stand.3 He put a new song in my mouth, a hymn of praise to our God. Many will see and fear the LORD and put their trust in him.4 Blessed is the one who trusts in the LORD, who does not look to the proud, to those who turn aside to false gods. [^1]5 Many, LORD my God, are the wonders you have done, the things you planned for us. None can compare with you; were I to speak and tell of your deeds, they would be too many to declare.6 Sacrifice and offering you did not desire — but my ears you have opened "— burnt offerings and sin offerings "you did not require.7 Then I said, "Here I am, I have come — it is written about me in the scroll. [^4]8 I desire to do your will, my God; your law is within my heart."9 I proclaim your saving acts in the great assembly; I do not seal my lips, LORD, as you know.10 I do not hide your righteousness in my heart; I speak of your faithfulness and your saving help. I do not conceal your love and your faithfulness from the great assembly.11 Do not withhold your mercy from me, LORD; may your love and faithfulness always protect me.12 For troubles without number surround me; my sins have overtaken me, and I cannot see. They are more than the hairs of my head, and my heart fails within me.13 Be pleased to save me, LORD; come quickly, LORD, to help me.14 May all who want to take my life be put to shame and confusion; may all who desire my ruin be turned back in disgrace.15 May those who say to me, "Aha! Aha!" be appalled at their own shame.16 But may all who seek you rejoice and be glad in you; may those who long for your saving help always say, "The LORD is great!"17 But as for me, I am poor and needy; may the Lord think of me. You are my help and my deliverer; you are my God, do not delay.

1 Til sangmesteren; av David; en salme.2 Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.3 Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.4 Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.5 Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.6 Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.7 Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.8 Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}9 å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.10 Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.11 Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.12 Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.13 For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.14 La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!15 La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!16 La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.17 La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!18 For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!