1 Be merciful to me, my God, for my enemies are in hot pursuit; all day long they press their attack.2 My adversaries pursue me all day long; in their pride many are attacking me.3 When I am afraid, I put my trust in you.4 In God, whose word I praise — in God I trust and am not afraid. What can mere mortals do to me?5 All day long they twist my words; all their schemes are for my ruin.6 They conspire, they lurk, they watch my steps, hoping to take my life.7 Because of their wickedness do not "let them escape; in your anger, God, bring the nations down.8 Record my misery; list my tears on your scroll "— are they not in your record?9 Then my enemies will turn back when I call for help. By this I will know that God is for me.10 In God, whose word I praise, in the LORD, whose word I praise —11 in God I trust and am not afraid. What can man do to me?12 I am under vows to you, my God; I will present my thank offerings to you.13 For you have delivered me from death and my feet from stumbling, that I may walk before God in the light of life.

1 Til sangmesteren; efter "Den målløse due på de fjerne steder"*; av David; en gyllen sang da filistrene grep ham i Gat**. / {* kanskje melodien.} / {** 1SA 21, 10 fg.}2 Vær mig nådig, Gud! for mennesker vil opsluke mig; hele dagen trenger de mig med krig.3 Mine fiender søker å opsluke mig hele dagen; for mange er de som strider mot mig i overmot.4 På den dag jeg frykter, setter jeg min lit til dig.5 Ved Gud priser jeg hans ord; til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde kjød kunne gjøre mig?6 Hele dagen forvender de mine ord; alle deres tanker er mig imot til det onde.7 De slår sig sammen, de lurer, de tar vare på mine trin, fordi de står mig efter livet.8 Skulde de undslippe tross sin ondskap? Støt folkeslag ned i vrede, Gud!9 Hvor ofte jeg har flyktet, det har du tellet; mine tårer er gjemt i din flaske; står de ikke i din bok?10 Da skal mine fiender vende tilbake, på den dag jeg roper; dette vet jeg at Gud er med mig.11 Ved Gud priser jeg ordet; ved Herren priser jeg ordet.12 Til Gud setter jeg min lit, jeg frykter ikke; hvad skulde et menneske kunne gjøre mig?13 På mig, Gud, hviler løfter til dig; jeg vil betale dig med takksigelser.14 For du har fridd min sjel fra døden, ja mine føtter fra fall, så jeg kan vandre for Guds åsyn i de levendes lys.