1 Come, let us sing for joy to the LORD; let us shout aloud to the Rock of our salvation.2 Let us come before him with thanksgiving and extol him with music and song.3 For the LORD is the great God, the great King above all gods.4 In his hand are the depths of the earth, and the mountain peaks belong to him.5 The sea is his, for he made it, and his hands formed the dry land.6 Come, let us bow down in worship, let us kneel before the LORD our Maker;7 for he is our God and we are the people of his pasture, the flock under his care. Today, if only you would hear his voice,8 "Do not harden your hearts as you did at Meribah, "as you did that day at Massah "in the wilderness,9 where your ancestors tested me; they tried me, though they had seen what I did.10 For forty years I was angry with that generation; I said, 'They are a people whose hearts go astray, and they have not known my ways.'11 So I declared on oath in my anger, 'They shall never enter my rest.'"

1 Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!2 La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!3 For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,4 han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,5 han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.6 Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!7 For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!8 Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,9 hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.10 Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.11 Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.