1 Praise the LORD. "Give thanks to the LORD, for he is good; his love endures forever.2 Who can proclaim the mighty acts of the LORD or fully declare his praise?3 Blessed are those who act justly, who always do what is right.4 Remember me, LORD, when you show favor to your people, come to my aid when you save them,5 that I may enjoy the prosperity of your chosen ones, that I may share in the joy of your nation and join your inheritance in giving praise.6 We have sinned, even as our ancestors did; we have done wrong and acted wickedly.7 When our ancestors were in Egypt, they gave no thought to your miracles; they did not remember your many kindnesses, and they rebelled by the sea, the Red Sea. [^2]8 Yet he saved them for his name's sake, to make his mighty power known.9 He rebuked the Red Sea, and it dried up; he led them through the depths as through a desert.10 He saved them from the hand of the foe; from the hand of the enemy he redeemed them.11 The waters covered their adversaries; not one of them survived.12 Then they believed his promises and sang his praise.13 But they soon forgot what he had done and did not wait for his plan to unfold.14 In the desert they gave in to their craving; in the wilderness they put God to the test.15 So he gave them what they asked for, but sent a wasting disease among them.16 In the camp they grew envious of Moses and of Aaron, who was consecrated to the LORD.17 The earth opened up and swallowed Dathan; it buried the company of Abiram.18 Fire blazed among their followers; a flame consumed the wicked.19 At Horeb they made a calf and worshiped an idol cast from metal.20 They exchanged their glorious God for an image of a bull, which eats grass.21 They forgot the God who saved them, who had done great things in Egypt,22 miracles in the land of Ham and awesome deeds by the Red Sea.23 So he said he would destroy them — had not Moses, his chosen one, stood in the breach before him to keep his wrath from destroying them.24 Then they despised the pleasant land; they did not believe his promise.25 They grumbled in their tents and did not obey the LORD.26 So he swore to them with uplifted hand that he would make them fall in the wilderness,27 make their descendants fall among the nations and scatter them throughout the lands.28 They yoked themselves to the Baal of Peor and ate sacrifices offered to lifeless gods;29 they aroused the LORD's anger by their wicked deeds, and a plague broke out among them.30 But Phinehas stood up and intervened, and the plague was checked.31 This was credited to him as righteousness for endless generations to come.32 By the waters of Meribah they angered the LORD, and trouble came to Moses because of them;33 for they rebelled against the Spirit of God, and rash words came from Moses' lips. [^3]34 They did not destroy the peoples as the LORD had commanded them,35 but they mingled with the nations and adopted their customs.36 They worshiped their idols, which became a snare to them.37 They sacrificed their sons and their daughters to false gods.38 They shed innocent blood, the blood of their sons and daughters, whom they sacrificed to the idols of Canaan, and the land was desecrated by their blood.39 They defiled themselves by what they did; by their deeds they prostituted themselves.40 Therefore the LORD was angry with his people and abhorred his inheritance.41 He gave them into the hands of the nations, and their foes ruled over them.42 Their enemies oppressed them and subjected them to their power.43 Many times he delivered them, but they were bent on rebellion and they wasted away in their sin.44 Yet he took note of their distress when he heard their cry;45 for their sake he remembered his covenant and out of his great love he relented.46 He caused all who held them captive to show them mercy.47 Save us, LORD our God, and gather us from the nations, that we may give thanks to your holy name and glory in your praise.48 Praise be to the LORD, the God of Israel, from everlasting to everlasting. Let all the people say, "Amen!" Praise the LORD.

1 Halleluja! Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.2 Hvem kan utsi Herrens veldige gjerninger, forkynne all hans pris?3 Salige er de som tar vare på det som rett er, den som gjør rettferdighet til enhver tid.4 Kom mig i hu, Herre, efter din nåde mot ditt folk, se til mig med din frelse,5 så jeg kan se på dine utvalgtes lykke, glede mig med ditt folks glede, rose mig med din arv!6 Vi har syndet med våre fedre, vi har gjort ille, vi har vært ugudelige.7 Våre fedre i Egypten aktet ikke på dine undergjerninger, de kom ikke i hu dine mange nådegjerninger, men var gjenstridige ved havet, ved det Røde Hav.8 Dog frelste han dem for sitt navns skyld, for å kunngjøre sitt velde,9 og han truet det Røde Hav, og det blev tørt, og han lot dem gå gjennem dypene som i en ørken,10 og han frelste dem av hans hånd som hatet dem, og forløste dem av fiendens hånd,11 og vannet skjulte deres motstandere, det blev ikke én av dem tilbake.12 Da trodde de på hans ord, de sang hans pris.13 Men snart glemte de hans gjerninger, de bidde ikke på hans råd;14 men de blev grepet av begjærlighet i ørkenen, og de fristet Gud på det øde sted.15 Da gav han dem det de vilde ha, men sendte tærende sykdom over deres liv.16 Og de blev avindsyke mot Moses i leiren, mot Aron, Herrens hellige.17 Jorden oplot sig og slukte Datan og skjulte Abirams hop,18 og en ild satte deres hop i brand, en lue brente op de ugudelige.19 De gjorde en kalv ved Horeb og tilbad et støpt billede,20 og de byttet sin ære* mot billedet av en okse, som eter gress. / {* 5MO 10, 21.}21 De glemte Gud, sin frelser, som hadde gjort store ting i Egypten,22 undergjerninger i Kams land, forferdelige ting ved det Røde Hav.23 Da sa han at han vilde ødelegge dem, dersom ikke Moses, hans utvalgte, hadde stilt sig i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem.24 Og de foraktet det herlige land, de trodde ikke hans ord,25 og de knurret i sine telt, de hørte ikke på Herrens røst.26 Da opløftet han sin hånd og svor at han vilde la dem falle i ørkenen27 og la deres avkom falle iblandt hedningene og sprede dem i landene.28 Og de bandt sig til Ba'al-Peor og åt av offere til døde*, / {* d.e. de livløse avgudsbilleder.}29 og de vakte harme ved sine gjerninger, og en plage brøt inn iblandt dem.30 Da stod Pinehas frem og holdt dom, og plagen stanset;31 og det blev regnet ham til rettferdighet fra slekt til slekt evindelig.32 Og de vakte vrede ved Meribas vann, og det gikk Moses ille for deres skyld;33 for de var gjenstridige mot hans* Ånd, og han talte tankeløst med sine leber. / {* d.e. Guds.}34 De ødela ikke de folk som Herren hadde talt til dem om,35 men de blandet sig med hedningene og lærte deres gjerninger,36 og de tjente deres avguder, og disse blev dem til en snare,37 og de ofret sine sønner og sine døtre til maktene*. / {* d.e. avgudene.}38 og de utøste uskyldig blod, sine sønners og sine døtres blod, som de ofret til Kana'ans avguder, og landet blev vanhelliget ved blod.39 De blev urene ved sine gjerninger og drev hor ved sin adferd.40 Da optendtes Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.41 Og han gav dem i hedningers hånd, og de som hatet dem, hersket over dem,42 og deres fiender trengte dem, og de blev ydmyket under deres hånd.43 Mange ganger utfridde han dem; men de var gjenstridige i sine råd, og de sank ned i usseldom for sin misgjernings skyld.44 Og han så til dem når de var i nød, idet han hørte deres klagerop.45 Og i sin godhet mot dem kom han sin pakt i hu, og det gjorde ham ondt efter hans store miskunnhet,46 og han lot dem finne barmhjertighet for alle deres åsyn som hadde ført dem i fangenskap.47 Frels oss, Herre vår Gud, og samle oss fra hedningene til å love ditt hellige navn, rose oss av å kunne prise dig!48 Lovet være Herren, Israels Gud, fra evighet og til evighet! Og alt folket sier: Amen. Halleluja!