1 We have heard it with our ears, O God; our ancestors have told us what you did in their days, in days long ago.2 With your hand you drove out the nations and planted our ancestors; you crushed the peoples and made our ancestors flourish.3 It was not by their sword that they won the land, nor did their arm bring them victory; it was your right hand, your arm, and the light of your face, for you loved them.4 You are my King and my God, who decrees "victories for Jacob.5 Through you we push back our enemies; through your name we trample our foes.6 I put no trust in my bow, my sword does not bring me victory;7 but you give us victory over our enemies, you put our adversaries to shame.8 In God we make our boast all day long, and we will praise your name forever. [^2]9 But now you have rejected and humbled us; you no longer go out with our armies.10 You made us retreat before the enemy, and our adversaries have plundered us.11 You gave us up to be devoured like sheep and have scattered us among the nations.12 You sold your people for a pittance, gaining nothing from their sale.13 You have made us a reproach to our neighbors, the scorn and derision of those around us.14 You have made us a byword among the nations; the peoples shake their heads at us.15 I live in disgrace all day long, and my face is covered with shame16 at the taunts of those who reproach and revile me, because of the enemy, who is bent on revenge.17 All this came upon us, though we had not forgotten you; we had not been false to your covenant.18 Our hearts had not turned back; our feet had not strayed from your path.19 But you crushed us and made us a haunt for jackals; you covered us over with deep darkness.20 If we had forgotten the name of our God or spread out our hands to a foreign god,21 would not God have discovered it, since he knows the secrets of the heart?22 Yet for your sake we face death all day long; we are considered as sheep to be slaughtered.23 Awake, Lord! Why do you sleep? Rouse yourself! Do not reject us forever.24 Why do you hide your face and forget our misery and oppression?25 We are brought down to the dust; our bodies cling to the ground.26 Rise up and help us; rescue us because of your unfailing love.

1 Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.2 Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.3 Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.4 For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.5 Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!6 Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.7 For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,8 men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.9 Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.10 Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.11 Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.12 Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.13 Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.14 Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.15 Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.16 Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,17 når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.18 Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.19 Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,20 så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.21 Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,22 skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.23 Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.24 Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!25 Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?26 For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.27 Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!