1 Sing for joy to God our strength; shout aloud to the God of Jacob!2 Begin the music, strike the timbrel, play the melodious harp and lyre.3 Sound the ram's horn at the New Moon, and when the moon is full, on the day of our festival;4 this is a decree for Israel, an ordinance of the God of Jacob.5 When God went out against Egypt, he established it as a statute for Joseph. I heard an unknown voice say:6 "I removed the burden from their shoulders; their hands were set free from the basket.7 In your distress you called and I rescued you, I answered you out of a thundercloud; I tested you at the waters of Meribah. [^1]8 Hear me, my people, and I will warn you — if you would only listen to me, Israel!9 You shall have no foreign god among you; you shall not worship any god other than me.10 I am the LORD your God, who brought you up out of Egypt. Open wide your mouth and I will fill it.11 "But my people would not listen to me; Israel would not submit to me.12 So I gave them over to their stubborn hearts to follow their own devices.13 "If my people would only listen to me, if Israel would only follow my ways,14 how quickly I would subdue their enemies and turn my hand against their foes!15 Those who hate the LORD would cringe before him, and their punishment would last forever.16 But you would be fed with the finest of wheat; with honey from the rock I would satisfy you."

1 Til sangmesteren, efter Gittit*; av Asaf. / {* SLM 8, 1.}2 Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!3 Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!4 Støt i basun i måneden*, ved fullmånen, på vår høitids dag! / {* 2MO 12, 2 fg.}5 For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.6 Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han* drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:** / {* d.e. Josef.} / {** 5MO 4, 33 fg. 5, 22 fg.}7 Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.8 I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. Sela.9 Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:10 Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.11 Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!12 Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.13 Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.14 O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!15 Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.16 De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.17 Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.