1 By the rivers of Babylon we sat and wept when we remembered Zion.2 There on the poplars we hung our harps,3 for there our captors asked us for songs, our tormentors demanded songs of joy; they said, "Sing us one of the songs of Zion!"4 How can we sing the songs of the LORD while in a foreign land?5 If I forget you, Jerusalem, may my right hand forget its skill.6 May my tongue cling to the roof of my mouth if I do not remember you, if I do not consider Jerusalem my highest joy.7 Remember, LORD, what the Edomites did on the day Jerusalem fell. "Tear it down," they cried, "tear it down to its foundations!"8 Daughter Babylon, doomed to destruction, happy is the one who repays you according to what you have done to us.9 Happy is the one who seizes your infants and dashes them against the rocks.

1 Ved Babylons elver, der satt vi og gråt når vi kom Sion i hu.2 På vidjene der hengte vi våre harper;3 for der krevde våre fangevoktere sanger av oss, våre plagere at vi skulde være glade: Syng for oss av Sions sanger!4 Hvorledes skulde vi synge Herrens sang på fremmed jord?5 Glemmer jeg dig, Jerusalem, da glemme mig* min høire hånd! / {* nekte mig sin tjeneste.}6 Min tunge henge fast ved min gane om jeg ikke kommer dig i hu, om jeg ikke setter Jerusalem over min høieste glede!7 Kom Jerusalems dag i hu, Herre, så du straffer Edoms barn, dem som sa: Riv ned, riv ned, like til grunnen i den!8 Babels datter, du ødelagte! Lykksalig er den som gir dig gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss.9 Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.