1 The LORD is my light and my salvation — whom shall I fear? The LORD is the stronghold of my life — of whom shall I be afraid?2 When the wicked advance against me to devour "me, it is my enemies and my foes who will stumble and fall.3 Though an army besiege me, my heart will not fear; though war break out against me, even then I will be confident.4 One thing I ask from the LORD, this only do I seek: that I may dwell in the house of the LORD all the days of my life, to gaze on the beauty of the LORD and to seek him in his temple.5 For in the day of trouble he will keep me safe in his dwelling; he will hide me in the shelter of his sacred tent and set me high upon a rock.6 Then my head will be exalted above the enemies who surround me; at his sacred tent I will sacrifice with shouts of joy; I will sing and make music to the LORD.7 Hear my voice when I call, LORD; be merciful to me and answer me.8 My heart says of you, "Seek his face!" Your face, LORD, I will seek.9 Do not hide your face from me, do not turn your servant away in anger; you have been my helper. Do not reject me or forsake me, God my Savior.10 Though my father and mother forsake me, the LORD will receive me.11 Teach me your way, LORD; lead me in a straight path because of my oppressors.12 Do not turn me over to the desire of my foes, for false witnesses rise up against me, spouting malicious accusations.13 I remain confident of this: I will see the goodness of the LORD in the land of the living.14 Wait for the LORD; be strong and take heart and wait for the LORD.

1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse, for hvem skal jeg frykte? Herren er mitt livs vern, for hvem skal jeg reddes?2 Når ugjerningsmenn nærmer sig imot mig for å opsluke mig, mine motstandere og mine fiender, så snubler og faller de selv.3 Om en hær leirer sig imot mig, frykter ikke mitt hjerte; om krig reiser sig imot mig, enda er jeg trygg.4 Én ting har jeg bedt Herren om, det stunder jeg efter, at jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens liflighet og grunde i hans tempel.5 For han gjemmer mig i sin hytte på den onde dag, han skjuler mig i sitt telts skjul; på en klippe fører han mig op.6 Og nu skal mitt hode opløfte sig over mine fiender rundt omkring mig, og jeg vil ofre jubeloffere i hans telt, jeg vil prise og lovsynge Herren.7 Hør, Herre, høit roper jeg, og vær mig nådig og svar mig!8 Mitt hjerte holder frem for dig [ditt ord]: Søk mitt åsyn! Herre, jeg søker ditt åsyn.9 Skjul ikke ditt åsyn for mig, bortstøt ikke i vrede din tjener! Min hjelp har du vært. Kast mig ikke bort og forlat mig ikke, min frelses Gud!10 For min far og min mor har forlatt mig, men Herren tar mig op.11 Lær mig, Herre, din vei, og led mig på den jevne sti for mine fienders skyld!12 Overgi mig ikke til mine fienders mordlyst! for falske vidner står op imot mig, og menn som fnyser av vold.13 O, dersom jeg ikke trodde å skulle se Herrens godhet i de levendes land! -14 Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!