1 LORD, you are the God who saves me; day and night I cry out to you.2 May my prayer come before you; turn your ear to my cry.3 I am overwhelmed with troubles and my life draws near to death.4 I am counted among those who go down to the pit; I am like one without strength.5 I am set apart with the dead, like the slain who lie in the grave, whom you remember no more, who are cut off from your care.6 You have put me in the lowest pit, in the darkest depths.7 Your wrath lies heavily on me; you have overwhelmed me with all your waves. [^1]8 You have taken from me my closest friends and have made me repulsive to them. I am confined and cannot escape;9 my eyes are dim with grief. I call to you, LORD, every day; I spread out my hands to you.10 Do you show your wonders to the dead? Do their spirits rise up and praise you?11 Is your love declared in the grave, your faithfulness in Destruction "?12 Are your wonders known in the place of darkness, or your righteous deeds in the land of oblivion?13 But I cry to you for help, LORD; in the morning my prayer comes before you.14 Why, LORD, do you reject me and hide your face from me?15 From my youth I have suffered and been close to death; I have borne your terrors and am in despair.16 Your wrath has swept over me; your terrors have destroyed me.17 All day long they surround me like a flood; they have completely engulfed me.18 You have taken from me friend and neighbor — darkness is my closest friend.

1 En sang; en salme av Korahs barn; til sangmesteren; efter Mahalat leannot*; en læresalme av Heman, esrahitten. / {* meningen uviss.}2 Herre, min frelses Gud! Om dagen og om natten roper jeg for dig.3 La min bønn komme for ditt åsyn, bøi ditt øre til mitt klagerop!4 For min sjel er mett av ulykker, og mitt liv er kommet nær til dødsriket.5 Jeg aktes like med dem som farer ned i hulen; jeg er som en mann uten kraft,6 frigitt* som en av de døde, lik de ihjelslagne som ligger i graven, som du ikke mere kommer i hu, fordi de er skilt fra din hånd. / {* d.e. ikke lenger stående i din tjeneste.}7 Du har lagt mig i dypenes hule, på mørke steder, i avgrunner.8 Din vrede tynger på mig, og med alle dine bølger trenger du mig. Sela.9 Du har drevet mine kjenninger langt bort fra mig, du har gjort mig vederstyggelig for dem; jeg er stengt inne og kommer ikke ut.10 Mitt øie er vansmektet av elendighet; jeg har påkalt dig, Herre, hver dag, jeg har utbredt mine hender til dig.11 Mon du gjør undergjerninger for de døde, eller mon dødninger står op og priser dig? Sela.12 Mon der fortelles i graven om din miskunnhet, i avgrunnen om din trofasthet?13 Mon din undergjerning blir kjent i mørket, og din rettferdighet i glemselens land?14 Men jeg roper til dig, Herre, og om morgenen kommer min bønn dig i møte.15 Hvorfor, Herre, forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt åsyn for mig?16 Elendig er jeg og døende fra ungdommen av; jeg bærer dine redsler, jeg må fortvile.17 Din vredes luer har gått over mig, dine redsler har tilintetgjort mig.18 De har omgitt mig som vann hele dagen, de har omringet mig alle sammen.19 Du har drevet venn og næste langt bort fra mig; mine kjenninger er det mørke sted.