1 The Pharisees and some of the teachers of the law who had come from Jerusalem gathered around Jesus2 and saw some of his disciples eating food with hands that were defiled, that is, unwashed.3 (The Pharisees and all the Jews do not eat unless they give their hands a ceremonial washing, holding to the tradition of the elders.4 When they come from the marketplace they do not eat unless they wash. And they observe many other traditions, such as the washing of cups, pitchers and kettles. ")5 So the Pharisees and teachers of the law asked Jesus, "Why don't your disciples live according to the tradition of the elders instead of eating their food with defiled hands?"6 He replied, "Isaiah was right when he prophesied about you hypocrites; as it is written: "'These people honor me with their lips, but their hearts are far from me.7 They worship me in vain; their teachings are merely human rules.' [^2]8 You have let go of the commands of God and are holding on to human traditions."9 And he continued, "You have a fine way of setting aside the commands of God in order to observe "your own traditions!10 For Moses said, 'Honor your father and mother,' "and, 'Anyone who curses their father or mother is to be put to death.' [^5]11 But you say that if anyone declares that what might have been used to help their father or mother is Corban (that is, devoted to God) —12 then you no longer let them do anything for their father or mother.13 Thus you nullify the word of God by your tradition that you have handed down. And you do many things like that."14 Again Jesus called the crowd to him and said, "Listen to me, everyone, and understand this.15 Nothing outside a person can defile them by going into them. Rather, it is what comes out of a person that defiles them."16 17 After he had left the crowd and entered the house, his disciples asked him about this parable.18 "Are you so dull?" he asked. "Don't you see that nothing that enters a person from the outside can defile them?19 For it doesn't go into their heart but into their stomach, and then out of the body." (In saying this, Jesus declared all foods clean.)20 He went on: "What comes out of a person is what defiles them.21 For it is from within, out of a person's heart, that evil thoughts come —sexual immorality, theft, murder,22 adultery, greed, malice, deceit, lewdness, envy, slander, arrogance and folly.23 All these evils come from inside and defile a person."24 Jesus left that place and went to the vicinity of Tyre. "He entered a house and did not want anyone to know it; yet he could not keep his presence secret.25 In fact, as soon as she heard about him, a woman whose little daughter was possessed by an impure spirit came and fell at his feet.26 The woman was a Greek, born in Syrian Phoenicia. She begged Jesus to drive the demon out of her daughter.27 "First let the children eat all they want," he told her, "for it is not right to take the children's bread and toss it to the dogs."28 "Lord," she replied, "even the dogs under the table eat the children's crumbs."29 Then he told her, "For such a reply, you may go; the demon has left your daughter."30 She went home and found her child lying on the bed, and the demon gone.31 Then Jesus left the vicinity of Tyre and went through Sidon, down to the Sea of Galilee and into the region of the Decapolis. [^8]32 There some people brought to him a man who was deaf and could hardly talk, and they begged Jesus to place his hand on him.33 After he took him aside, away from the crowd, Jesus put his fingers into the man's ears. Then he spit and touched the man's tongue.34 He looked up to heaven and with a deep sigh said to him, (which means "Be opened!" ).35 At this, the man's ears were opened, his tongue was loosened and he began to speak plainly.36 Jesus commanded them not to tell anyone. But the more he did so, the more they kept talking about it.37 People were overwhelmed with amazement. "He has done everything well," they said. "He even makes the deaf hear and the mute speak."

1 Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.2 Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;3 fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,4 og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.5 Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?6 Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;7 men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.8 I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.9 Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.10 For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;11 men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,12 så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,13 og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.14 Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!15 Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.16 Om nogen har ører å høre med, han høre!17 Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.18 Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?19 Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.20 Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.21 For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,22 hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.23 Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.24 Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;25 men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.26 Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.27 Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.28 Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.29 Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.30 Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.31 Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.32 Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.33 Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,34 og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!35 Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.36 Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.37 Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.