1 Now the Passover and the Festival of Unleavened Bread were only two days away, and the chief priests and the teachers of the law were scheming to arrest Jesus secretly and kill him.2 "But not during the festival," they said, "or the people may riot."3 While he was in Bethany, reclining at the table in the home of Simon the Leper, a woman came with an alabaster jar of very expensive perfume, made of pure nard. She broke the jar and poured the perfume on his head.4 Some of those present were saying indignantly to one another, "Why this waste of perfume?5 It could have been sold for more than a year's wages "and the money given to the poor." And they rebuked her harshly.6 "Leave her alone," said Jesus. "Why are you bothering her? She has done a beautiful thing to me.7 The poor you will always have with you, "and you can help them any time you want. But you will not always have me.8 She did what she could. She poured perfume on my body beforehand to prepare for my burial.9 Truly I tell you, wherever the gospel is preached throughout the world, what she has done will also be told, in memory of her."10 Then Judas Iscariot, one of the Twelve, went to the chief priests to betray Jesus to them.11 They were delighted to hear this and promised to give him money. So he watched for an opportunity to hand him over.12 On the first day of the Festival of Unleavened Bread, when it was customary to sacrifice the Passover lamb, Jesus' disciples asked him, "Where do you want us to go and make preparations for you to eat the Passover?"13 So he sent two of his disciples, telling them, "Go into the city, and a man carrying a jar of water will meet you. Follow him.14 Say to the owner of the house he enters, 'The Teacher asks: Where is my guest room, where I may eat the Passover with my disciples?'15 He will show you a large room upstairs, furnished and ready. Make preparations for us there."16 The disciples left, went into the city and found things just as Jesus had told them. So they prepared the Passover.17 When evening came, Jesus arrived with the Twelve.18 While they were reclining at the table eating, he said, "Truly I tell you, one of you will betray me —one who is eating with me."19 They were saddened, and one by one they said to him, "Surely you don't mean me?"20 "It is one of the Twelve," he replied, "one who dips bread into the bowl with me.21 The Son of Man will go just as it is written about him. But woe to that man who betrays the Son of Man! It would be better for him if he had not been born."22 While they were eating, Jesus took bread, and when he had given thanks, he broke it and gave it to his disciples, saying, "Take it; this is my body."23 Then he took a cup, and when he had given thanks, he gave it to them, and they all drank from it.24 "This is my blood of the "covenant, which is poured out for many," he said to them.25 "Truly I tell you, I will not drink again from the fruit of the vine until that day when I drink it new in the kingdom of God."26 When they had sung a hymn, they went out to the Mount of Olives.27 "You will all fall away," Jesus told them, "for it is written: "'I will strike the shepherd, and the sheep will be scattered.' [^4]28 But after I have risen, I will go ahead of you into Galilee."29 Peter declared, "Even if all fall away, I will not."30 "Truly I tell you," Jesus answered, "today —yes, tonight —before the rooster crows twice "you yourself will disown me three times."31 But Peter insisted emphatically, "Even if I have to die with you, I will never disown you." And all the others said the same.32 They went to a place called Gethsemane, and Jesus said to his disciples, "Sit here while I pray."33 He took Peter, James and John along with him, and he began to be deeply distressed and troubled.34 "My soul is overwhelmed with sorrow to the point of death," he said to them. "Stay here and keep watch."35 Going a little farther, he fell to the ground and prayed that if possible the hour might pass from him.36 , "Father," he said, "everything is possible for you. Take this cup from me. Yet not what I will, but what you will."37 Then he returned to his disciples and found them sleeping. "Simon," he said to Peter, "are you asleep? Couldn't you keep watch for one hour?38 Watch and pray so that you will not fall into temptation. The spirit is willing, but the flesh is weak."39 Once more he went away and prayed the same thing.40 When he came back, he again found them sleeping, because their eyes were heavy. They did not know what to say to him.41 Returning the third time, he said to them, "Are you still sleeping and resting? Enough! The hour has come. Look, the Son of Man is delivered into the hands of sinners.42 Rise! Let us go! Here comes my betrayer!"43 Just as he was speaking, Judas, one of the Twelve, appeared. With him was a crowd armed with swords and clubs, sent from the chief priests, the teachers of the law, and the elders.44 Now the betrayer had arranged a signal with them: "The one I kiss is the man; arrest him and lead him away under guard."45 Going at once to Jesus, Judas said, "Rabbi!" and kissed him.46 The men seized Jesus and arrested him.47 Then one of those standing near drew his sword and struck the servant of the high priest, cutting off his ear.48 "Am I leading a rebellion," said Jesus, "that you have come out with swords and clubs to capture me?49 Every day I was with you, teaching in the temple courts, and you did not arrest me. But the Scriptures must be fulfilled."50 Then everyone deserted him and fled.51 A young man, wearing nothing but a linen garment, was following Jesus. When they seized him,52 he fled naked, leaving his garment behind.53 They took Jesus to the high priest, and all the chief priests, the elders and the teachers of the law came together.54 Peter followed him at a distance, right into the courtyard of the high priest. There he sat with the guards and warmed himself at the fire.55 The chief priests and the whole Sanhedrin were looking for evidence against Jesus so that they could put him to death, but they did not find any.56 Many testified falsely against him, but their statements did not agree.57 Then some stood up and gave this false testimony against him:58 "We heard him say, 'I will destroy this temple made with human hands and in three days will build another, not made with hands.'"59 Yet even then their testimony did not agree.60 Then the high priest stood up before them and asked Jesus, "Are you not going to answer? What is this testimony that these men are bringing against you?"61 But Jesus remained silent and gave no answer. Again the high priest asked him, "Are you the Messiah, the Son of the Blessed One?"62 "I am," said Jesus. "And you will see the Son of Man sitting at the right hand of the Mighty One and coming on the clouds of heaven."63 The high priest tore his clothes. "Why do we need any more witnesses?" he asked.64 "You have heard the blasphemy. What do you think?" They all condemned him as worthy of death.65 Then some began to spit at him; they blindfolded him, struck him with their fists, and said, "Prophesy!" And the guards took him and beat him.66 While Peter was below in the courtyard, one of the servant girls of the high priest came by.67 When she saw Peter warming himself, she looked closely at him. "You also were with that Nazarene, Jesus," she said.68 But he denied it. "I don't know or understand what you're talking about," he said, and went out into the entryway. [^7]69 When the servant girl saw him there, she said again to those standing around, "This fellow is one of them."70 Again he denied it. After a little while, those standing near said to Peter, "Surely you are one of them, for you are a Galilean."71 He began to call down curses, and he swore to them, "I don't know this man you're talking about."72 Immediately the rooster crowed the second time. "Then Peter remembered the word Jesus had spoken to him: "Before the rooster crows twice "you will disown me three times." And he broke down and wept.

1 Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;2 for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.3 Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.4 Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?5 Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.6 Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.7 For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.8 Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.9 Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.10 Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.11 Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.12 Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?13 Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,14 og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?15 Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.16 Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.17 Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.18 Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.19 Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?20 Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.21 Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.22 Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.23 Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.24 Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.25 Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.26 Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.27 Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.28 Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.29 Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.30 Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.31 Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.32 Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!33 Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,34 og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!35 Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,36 og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!37 Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?38 Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.39 Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.40 Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.41 Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;42 stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.43 Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.44 Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!45 Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.46 Men de la hånd på ham og grep ham.47 Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.48 Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;49 daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.50 Da forlot de ham alle sammen og flydde.51 Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;52 men han slapp linklædet og flydde naken bort.53 Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.54 Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.55 Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.56 For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.57 Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:58 Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.59 Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.60 Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?61 Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?62 Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.63 Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?64 I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.65 Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.66 Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,67 og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.68 Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.69 Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.70 Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.71 Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.72 Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.