1 Again Jesus began to teach by the lake. The crowd that gathered around him was so large that he got into a boat and sat in it out on the lake, while all the people were along the shore at the water's edge.2 He taught them many things by parables, and in his teaching said:3 "Listen! A farmer went out to sow his seed.4 As he was scattering the seed, some fell along the path, and the birds came and ate it up.5 Some fell on rocky places, where it did not have much soil. It sprang up quickly, because the soil was shallow.6 But when the sun came up, the plants were scorched, and they withered because they had no root.7 Other seed fell among thorns, which grew up and choked the plants, so that they did not bear grain.8 Still other seed fell on good soil. It came up, grew and produced a crop, some multiplying thirty, some sixty, some a hundred times."9 Then Jesus said, "Whoever has ears to hear, let them hear."10 When he was alone, the Twelve and the others around him asked him about the parables.11 He told them, "The secret of the kingdom of God has been given to you. But to those on the outside everything is said in parables12 so that, "'they may be ever seeing but never perceiving, and ever hearing but never understanding; otherwise they might turn and be forgiven!' ""13 Then Jesus said to them, "Don't you understand this parable? How then will you understand any parable?14 The farmer sows the word.15 Some people are like seed along the path, where the word is sown. As soon as they hear it, Satan comes and takes away the word that was sown in them.16 Others, like seed sown on rocky places, hear the word and at once receive it with joy.17 But since they have no root, they last only a short time. When trouble or persecution comes because of the word, they quickly fall away.18 Still others, like seed sown among thorns, hear the word;19 but the worries of this life, the deceitfulness of wealth and the desires for other things come in and choke the word, making it unfruitful.20 Others, like seed sown on good soil, hear the word, accept it, and produce a crop —some thirty, some sixty, some a hundred times what was sown."21 He said to them, "Do you bring in a lamp to put it under a bowl or a bed? Instead, don't you put it on its stand?22 For whatever is hidden is meant to be disclosed, and whatever is concealed is meant to be brought out into the open.23 If anyone has ears to hear, let them hear."24 "Consider carefully what you hear," he continued. "With the measure you use, it will be measured to you —and even more.25 Whoever has will be given more; whoever does not have, even what they have will be taken from them."26 He also said, "This is what the kingdom of God is like. A man scatters seed on the ground.27 Night and day, whether he sleeps or gets up, the seed sprouts and grows, though he does not know how.28 All by itself the soil produces grain —first the stalk, then the head, then the full kernel in the head.29 As soon as the grain is ripe, he puts the sickle to it, because the harvest has come."30 Again he said, "What shall we say the kingdom of God is like, or what parable shall we use to describe it?31 It is like a mustard seed, which is the smallest of all seeds on earth.32 Yet when planted, it grows and becomes the largest of all garden plants, with such big branches that the birds can perch in its shade."33 With many similar parables Jesus spoke the word to them, as much as they could understand.34 He did not say anything to them without using a parable. But when he was alone with his own disciples, he explained everything.35 That day when evening came, he said to his disciples, "Let us go over to the other side."36 Leaving the crowd behind, they took him along, just as he was, in the boat. There were also other boats with him.37 A furious squall came up, and the waves broke over the boat, so that it was nearly swamped.38 Jesus was in the stern, sleeping on a cushion. The disciples woke him and said to him, "Teacher, don't you care if we drown?"39 He got up, rebuked the wind and said to the waves, "Quiet! Be still!" Then the wind died down and it was completely calm.40 He said to his disciples, "Why are you so afraid? Do you still have no faith?"41 They were terrified and asked each other, "Who is this? Even the wind and the waves obey him!"

1 Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.2 Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:3 Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,4 og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.5 Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,6 og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.7 Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.8 Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.9 Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!10 Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.11 Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,12 forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.13 Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?14 Såmannen sår ordet.15 Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.16 Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,17 og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.18 Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,19 og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.20 Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.21 Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?22 For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.23 Om nogen har ører å høre med, han høre!24 Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.25 For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.26 Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden27 og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.28 Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.29 Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.30 Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?31 Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;32 og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.33 Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,34 og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.35 Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!36 Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.37 Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.38 Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?39 Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.40 Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?41 Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?