1 As they approached Jerusalem and came to Bethphage and Bethany at the Mount of Olives, Jesus sent two of his disciples,2 saying to them, "Go to the village ahead of you, and just as you enter it, you will find a colt tied there, which no one has ever ridden. Untie it and bring it here.3 If anyone asks you, 'Why are you doing this?' say, 'The Lord needs it and will send it back here shortly.'"4 They went and found a colt outside in the street, tied at a doorway. As they untied it,5 some people standing there asked, "What are you doing, untying that colt?"6 They answered as Jesus had told them to, and the people let them go.7 When they brought the colt to Jesus and threw their cloaks over it, he sat on it.8 Many people spread their cloaks on the road, while others spread branches they had cut in the fields.9 Those who went ahead and those who followed shouted, "Hosanna! "" "Blessed is he who comes in the name of the Lord!" [^2]10 "Blessed is the coming kingdom of our father David!" "Hosanna in the highest heaven!"11 Jesus entered Jerusalem and went into the temple courts. He looked around at everything, but since it was already late, he went out to Bethany with the Twelve.12 The next day as they were leaving Bethany, Jesus was hungry.13 Seeing in the distance a fig tree in leaf, he went to find out if it had any fruit. When he reached it, he found nothing but leaves, because it was not the season for figs.14 Then he said to the tree, "May no one ever eat fruit from you again." And his disciples heard him say it.15 On reaching Jerusalem, Jesus entered the temple courts and began driving out those who were buying and selling there. He overturned the tables of the money changers and the benches of those selling doves,16 and would not allow anyone to carry merchandise through the temple courts.17 And as he taught them, he said, "Is it not written: 'My house will be called a house of prayer for all nations' "? But you have made it 'a den of robbers.' ""18 The chief priests and the teachers of the law heard this and began looking for a way to kill him, for they feared him, because the whole crowd was amazed at his teaching.19 When evening came, Jesus and his disciples "went out of the city.20 In the morning, as they went along, they saw the fig tree withered from the roots.21 Peter remembered and said to Jesus, "Rabbi, look! The fig tree you cursed has withered!"22 "Have faith in God," Jesus answered.23 "Truly "I tell you, if anyone says to this mountain, 'Go, throw yourself into the sea,' and does not doubt in their heart but believes that what they say will happen, it will be done for them.24 Therefore I tell you, whatever you ask for in prayer, believe that you have received it, and it will be yours.25 And when you stand praying, if you hold anything against anyone, forgive them, so that your Father in heaven may forgive you your sins."26 27 They arrived again in Jerusalem, and while Jesus was walking in the temple courts, the chief priests, the teachers of the law and the elders came to him.28 "By what authority are you doing these things?" they asked. "And who gave you authority to do this?"29 Jesus replied, "I will ask you one question. Answer me, and I will tell you by what authority I am doing these things.30 John's baptism —was it from heaven, or of human origin? Tell me!"31 They discussed it among themselves and said, "If we say, 'From heaven,' he will ask, 'Then why didn't you believe him?'32 But if we say, 'Of human origin' …" (They feared the people, for everyone held that John really was a prophet.)33 So they answered Jesus, "We don't know." Jesus said, "Neither will I tell you by what authority I am doing these things."

1 Og da de kom nær til Jerusalem, til Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem:2 Gå bort til den by som ligger rett for eder, og straks I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som ennu aldri noget menneske har sittet på; løs den, og før den hit!3 Og dersom nogen sier til eder: Hvad er det I gjør? da skal I si: Herren har bruk for den, og han sender den straks tilbake igjen.4 Og de gikk avsted, og fant folen bundet ved døren utenfor på gaten og løste den.5 Og nogen av dem som stod der, sa til dem: Hvad er det I gjør? løser I folen?6 Men de sa til dem så som Jesus hadde sagt; og de lot dem få den.7 Og de førte folen til Jesus, og la sine klær på den; og han satte sig på den.8 Og mange bredte sine klær på veien, andre løvkvister, som de hadde hugget på markene.9 Og de som gikk foran, og de som fulgte efter, ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!10 Velsignet være vår far Davids rike som kommer! Hosianna i det høieste!11 Og han gikk inn i Jerusalem i templet og så sig om overalt, og da det alt var sent på dagen, gikk han ut til Betania med de tolv.12 Og den næste dag, da de gikk ut fra Betania, blev han hungrig.13 Og da han så et fikentre langt borte, som hadde blad, gikk han dit, om han kanskje kunde finne noget på det, og da han kom bort til det, fant han ikke noget uten blad; for det var ikke fikentid.14 Og han tok til orde og sa til det: Aldri i evighet skal nogen mere ete frukt av dig! Og hans disipler hørte det.15 Og de kom til Jerusalem; og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,16 og han tillot ikke at nogen bar noget kar gjennem templet.17 Og han lærte og sa til dem: Er det ikke skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus for alle folk? Men I har gjort det til en røverhule.18 Og yppersteprestene og de skriftlærde hørte det, og de søkte råd til å rydde ham av veien; for de fryktet for ham, fordi alt folket var slått av forundring over hans lære.19 Og når det blev aften, gikk han ut av byen.20 Og da de gikk forbi tidlig om morgenen, så de at fikentreet var visnet fra roten av.21 Og Peter kom det i hu og sa til ham: Rabbi! se, fikentreet som du forbannet, er visnet.22 Og Jesus svarte og sa til dem: Ha tro til Gud!23 Sannelig sier jeg eder at den som sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet! og ikke tviler i sitt hjerte, men tror at det han sier skal skje, ham skal det vederfares.24 Derfor sier jeg eder: Alt det I beder om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.25 Og når I står og beder, og I har noget imot nogen, da forlat ham det, forat også eders Fader i himmelen skal forlate eder eders overtredelser!26 Men dersom I ikke forlater, da skal heller ikke eders Fader i himmelen forlate eders overtredelser.27 Og de kom atter til Jerusalem. Og da han gikk omkring i templet, kom yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste28 og sa til ham: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet til å gjøre det?29 Men Jesus sa til dem: Jeg vil spørre eder om én ting; svar mig, så skal jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.30 Johannes' dåp, var den fra himmelen eller fra mennesker? Svar mig!31 De tenkte da ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han: Hvorfor trodde I ham da ikke?32 Eller skal vi si: Fra mennesker? De fryktet for folket; for alle mente om Johannes at han i sannhet var en profet.33 De svarte da Jesus: Vi vet det ikke. Da svarte Jesus og sa til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.