1 Praise the LORD, my soul. LORD my God, you are very great; you are clothed with splendor and majesty.2 The LORD wraps himself in light as with a garment; he stretches out the heavens like a tent3 and lays the beams of his upper chambers on their waters. He makes the clouds his chariot and rides on the wings of the wind.4 He makes winds his messengers, "flames of fire his servants.5 He set the earth on its foundations; it can never be moved.6 You covered it with the watery depths as with a garment; the waters stood above the mountains.7 But at your rebuke the waters fled, at the sound of your thunder they took to flight;8 they flowed over the mountains, they went down into the valleys, to the place you assigned for them.9 You set a boundary they cannot cross; never again will they cover the earth.10 He makes springs pour water into the ravines; it flows between the mountains.11 They give water to all the beasts of the field; the wild donkeys quench their thirst.12 The birds of the sky nest by the waters; they sing among the branches.13 He waters the mountains from his upper chambers; the land is satisfied by the fruit of his work.14 He makes grass grow for the cattle, and plants for people to cultivate — bringing forth food from the earth:15 wine that gladdens human hearts, oil to make their faces shine, and bread that sustains their hearts.16 The trees of the LORD are well watered, the cedars of Lebanon that he planted.17 There the birds make their nests; the stork has its home in the junipers.18 The high mountains belong to the wild goats; the crags are a refuge for the hyrax.19 He made the moon to mark the seasons, and the sun knows when to go down.20 You bring darkness, it becomes night, and all the beasts of the forest prowl.21 The lions roar for their prey and seek their food from God.22 The sun rises, and they steal away; they return and lie down in their dens.23 Then people go out to their work, to their labor until evening.24 How many are your works, LORD! In wisdom you made them all; the earth is full of your creatures.25 There is the sea, vast and spacious, teeming with creatures beyond number — living things both large and small.26 There the ships go to and fro, and Leviathan, which you formed to frolic there.27 All creatures look to you to give them their food at the proper time.28 When you give it to them, they gather it up; when you open your hand, they are satisfied with good things.29 When you hide your face, they are terrified; when you take away their breath, they die and return to the dust.30 When you send your Spirit, they are created, and you renew the face of the ground.31 May the glory of the LORD endure forever; may the LORD rejoice in his works —32 he who looks at the earth, and it trembles, who touches the mountains, and they smoke.33 I will sing to the LORD all my life; I will sing praise to my God as long as I live.34 May my meditation be pleasing to him, as I rejoice in the LORD.35 But may sinners vanish from the earth and the wicked be no more. Praise the LORD, my soul. Praise the LORD. [^2]

1 Min sjel, lov Herren! Herre min Gud, du er såre stor, høihet og herlighet har du iklædd dig.2 Han hyller sig i lys som i et klædebon, han spenner himmelen ut som et telt,3 han som tømrer i vannene sine høie saler, han som gjør skyene til sin vogn, som farer frem på vindens vinger.4 Han gjør vinder til sine engler, luende ild til sine tjenere.5 Han grunnfestet jorden på dens støtter, den skal ikke rokkes i all evighet.6 Du hadde dekket den med dype vann som med et klædebon; vannene stod over fjellene.7 For din trusel flydde de, for din tordens røst for de hastig bort.8 De steg op til fjellene, fór ned i dalene, til det sted du hadde grunnfestet for dem.9 En grense satte du, som de ikke skal overskride; de skal ikke vende tilbake for å dekke jorden.10 Han lar kilder springe frem i dalene; mellem fjellene går de.11 De gir alle markens dyr å drikke; villeslene slukker sin tørst.12 Over dem bor himmelens fugler; mellem grenene lar de høre sin røst.13 Han vanner fjellene fra sine høie saler; av dine gjerningers frukt mettes jorden.14 Han lar gress gro for feet og urter til menneskets tjeneste, til å få brød frem av jorden.15 Og vin gleder menneskets hjerte, så den gjør åsynet mer skinnende enn olje, og brød styrker menneskets hjerte.16 Herrens trær mettes, Libanons sedrer som han har plantet,17 der hvor fuglene bygger rede, storken som har sin bolig i cypressene.18 De høie fjell er for stengjetene, klippene er tilflukt for fjellgrevlingene.19 Han gjorde månen til å fastsette tidene; solen kjenner sin nedgangstid.20 Du gjør mørke, og det blir natt; i den rører sig alle dyrene i skogen.21 De unge løver brøler efter rov, for å kreve sin føde av Gud.22 Solen går op, de trekker sig tilbake og legger sig i sine boliger.23 Mennesket går ut til sin gjerning og til sitt arbeid inntil aftenen.24 Hvor mange dine gjerninger er, Herre! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.25 Der er havet, stort og vidtstrakt; der er en vrimmel uten tall, der er dyr, både små og store.26 Der går skibene, Leviatan*, som du skapte til å leke sig der. / {* SLM 74, 14.}27 Alle venter de på dig, at du skal gi dem deres føde i sin tid.28 Du gir dem, de sanker; du oplater din hånd, de mettes med godt.29 Du skjuler ditt åsyn, de forferdes; du drar deres livsånde tilbake, de dør og vender tilbake til sitt støv.30 Du sender din Ånd ut, de skapes, og du gjør jordens skikkelse ny igjen.31 Herrens ære være til evig tid! Herren glede sig i sine gjerninger!32 Han som ser til jorden, og den bever, som rører ved fjellene, og de ryker.33 Jeg vil lovsynge Herren så lenge jeg lever; jeg vil synge for min Gud så lenge jeg er til.34 Måtte min tale tekkes ham! Jeg vil glede mig i Herren!35 Men måtte syndere utryddes av jorden, og ugudelige ikke mere finnes! Min sjel, lov Herren! Halleluja*! / {* d.e. lov Herren.}