1 Nevertheless, there will be no more gloom for those who were in distress. In the past he humbled the land of Zebulun and the land of Naphtali, but in the future he will honor Galilee of the nations, by the Way of the Sea, beyond the Jordan —2 The people walking in darkness have seen a great light; on those living in the land of deep darkness a light has dawned.3 You have enlarged the nation and increased their joy; they rejoice before you as people rejoice at the harvest, as warriors rejoice when dividing the plunder.4 For as in the day of Midian's defeat, you have shattered the yoke that burdens them, the bar across their shoulders, the rod of their oppressor.5 Every warrior's boot used in battle and every garment rolled in blood will be destined for burning, will be fuel for the fire.6 For to us a child is born, to us a son is given, and the government will be on his shoulders. And he will be called Wonderful Counselor, Mighty God, Everlasting Father, Prince of Peace.7 Of the greatness of his government and peace there will be no end. He will reign on David's throne and over his kingdom, establishing and upholding it with justice and righteousness from that time on and forever. The zeal of the LORD Almighty will accomplish this.8 The Lord has sent a message against Jacob; it will fall on Israel.9 All the people will know it — Ephraim and the inhabitants of Samaria — who say with pride and arrogance of heart,10 "The bricks have fallen down, but we will rebuild with dressed stone; the fig trees have been felled, but we will replace them with cedars."11 But the LORD has strengthened Rezin's foes against them and has spurred their enemies on.12 Arameans from the east and Philistines from the west have devoured Israel with open mouth. Yet for all this, his anger is not turned away, his hand is still upraised.13 But the people have not returned to him who struck them, nor have they sought the LORD Almighty.14 So the LORD will cut off from Israel both head and tail, both palm branch and reed in a single day;15 the elders and dignitaries are the head, the prophets who teach lies are the tail.16 Those who guide this people mislead them, and those who are guided are led astray.17 Therefore the Lord will take no pleasure in the young men, nor will he pity the fatherless and widows, for everyone is ungodly and wicked, every mouth speaks folly. Yet for all this, his anger is not turned away, his hand is still upraised.18 Surely wickedness burns like a fire; it consumes briers and thorns, it sets the forest thickets ablaze, so that it rolls upward in a column of smoke.19 By the wrath of the LORD Almighty the land will be scorched and the people will be fuel for the fire; they will not spare one another.20 On the right they will devour, but still be hungry; on the left they will eat, but not be satisfied. Each will feed on the flesh of their own offspring ":21 Manasseh will feed on Ephraim, and Ephraim on Manasseh; together they will turn against Judah. Yet for all this, his anger is not turned away, his hand is still upraised.

1 For det skal ikke alltid være mørke for det land hvor det nu er trengsel; tidligere førte han* vanære over Sebulons land og over Naftalis land, men i fremtiden skal han føre ære over det, over veien ved havet, landet på hin side Jordan, hedningenes Galilea**. / {* Herren.} / {** Øvre Galilea, grenselandet mot hedningene. MTT 4, 15 fg.}2 Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys; de som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle.3 Du lar det bli tallrikt det folk som du får ikke gav stor glede; de gleder gleder sig for ditt åsyn, som en gleder sig om høsten, som en jubler når hærfang skiftes.4 For dets tyngende åk og kjeppen til dets skulder, dets drivers stav, har du brutt i stykker, som på Midians dag;5 for hver krigssko som er båret i slagtummelen, og hvert klæsplagg som er tilsølt med blod, skal brennes op og bli til føde for ilden.6 For et barn er oss født, en sønn er oss gitt, og herredømmet er på hans skulder, og han kalles under, rådgiver, veldig Gud, evig fader, fredsfyrste.7 Så skal herredømmet bli stort og freden bli uten ende over Davids trone og over hans kongerike; det skal bli støttet og opholdt ved rett og rettferdighet, fra nu av og til evig tid; Herrens, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette.8 Et ord har Herren sendt mot Jakob, og det skal slå ned i Israel.9 Og hele folket skal fornemme det, Efra'im og Samarias innbyggere, som i stolthet og hjertets overmot sier:10 Stener av ler er falt, men med hugne stener vil vi bygge op igjen; morbærtrær er hugget ned, men sedertrær vil vi sette i stedet.11 Derfor gir Herren Resins motstandere makt over det*, og han væbner dets fiender, / {* Efra'im.}12 syrerne forfra og filistrene bakfra, og de eter Israel med full munn. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.13 Men folket vender ikke om til ham som slår det, og Herren, hærskarenes Gud, søker de ikke.14 Derfor avhugger Herren av Israel både hode og hale, både palmegren og siv, alt på en dag.15 Eldste og aktet mann er hodet, og en profet som lærer løgn, er halen.16 Og dette folks førere er forførere, og de av folket som lar sig føre, er fortapt.17 Derfor gleder Herren sig ikke over dets unge menn, og over dets farløse og enker forbarmer han sig ikke; for de er alle sammen gudløse og gjør det onde, og hver munn taler dårskap. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.18 For ugudeligheten brenner som ild; den fortærer torn og tistel, og den tender den tetteste skog, så den hvirvler høit op i røk.19 Ved Herrens, hærskarenes Guds vrede er landet satt i brand, og folket blir til føde for ilden; ingen sparer sin bror.20 De biter til høire og hungrer allikevel, de eter til venstre og blir ikke mette; enhver eter kjøttet av sin egen arm.21 Manasse eter Efra'im og Efra'im Manasse; begge tilsammen er de imot Juda. Men med alt dette vender hans vrede ikke tilbake, og ennu er hans hånd rakt ut.