1 "Be silent before me, you islands! Let the nations renew their strength! Let them come forward and speak; let us meet together at the place of judgment.2 "Who has stirred up one from the east, calling him in righteousness to his service "? He hands nations over to him and subdues kings before him. He turns them to dust with his sword, to windblown chaff with his bow.3 He pursues them and moves on unscathed, by a path his feet have not traveled before.4 Who has done this and carried it through, calling forth the generations from the beginning? I, the LORD —with the first of them and with the last —I am he."5 The islands have seen it and fear; the ends of the earth tremble. They approach and come forward;6 they help each other and say to their companions, "Be strong!"7 The metalworker encourages the goldsmith, and the one who smooths with the hammer spurs on the one who strikes the anvil. One says of the welding, "It is good." The other nails down the idol so it will not topple.8 "But you, Israel, my servant, Jacob, whom I have chosen, you descendants of Abraham my friend,9 I took you from the ends of the earth, from its farthest corners I called you. I said, 'You are my servant'; I have chosen you and have not rejected you.10 So do not fear, for I am with you; do not be dismayed, for I am your God. I will strengthen you and help you; I will uphold you with my righteous right hand.11 "All who rage against you will surely be ashamed and disgraced; those who oppose you will be as nothing and perish.12 Though you search for your enemies, you will not find them. Those who wage war against you will be as nothing at all.13 For I am the LORD your God who takes hold of your right hand and says to you, Do not fear; I will help you.14 Do not be afraid, you worm Jacob, little Israel, do not fear, for I myself will help you," declares the LORD, your Redeemer, the Holy One of Israel.15 "See, I will make you into a threshing sledge, new and sharp, with many teeth. You will thresh the mountains and crush them, and reduce the hills to chaff.16 You will winnow them, the wind will pick them up, and a gale will blow them away. But you will rejoice in the LORD and glory in the Holy One of Israel.17 "The poor and needy search for water, but there is none; their tongues are parched with thirst. But I the LORD will answer them; I, the God of Israel, will not forsake them.18 I will make rivers flow on barren heights, and springs within the valleys. I will turn the desert into pools of water, and the parched ground into springs.19 I will put in the desert the cedar and the acacia, the myrtle and the olive. I will set junipers in the wasteland, the fir and the cypress together,20 so that people may see and know, may consider and understand, that the hand of the LORD has done this, that the Holy One of Israel has created it.21 "Present your case," says the LORD. "Set forth your arguments," says Jacob's King.22 "Tell us, you idols, what is going to happen. Tell us what the former things were, so that we may consider them and know their final outcome. Or declare to us the things to come,23 tell us what the future holds, so we may know that you are gods. Do something, whether good or bad, so that we will be dismayed and filled with fear.24 But you are less than nothing and your works are utterly worthless; whoever chooses you is detestable.25 "I have stirred up one from the north, and he comes — one from the rising sun who calls on my name. He treads on rulers as if they were mortar, as if he were a potter treading the clay.26 Who told of this from the beginning, so we could know, or beforehand, so we could say, 'He was right'? No one told of this, no one foretold it, no one heard any words from you.27 I was the first to tell Zion, 'Look, here they are!' I gave to Jerusalem a messenger of good news.28 I look but there is no one — no one among the gods to give counsel, no one to give answer when I ask them.29 See, they are all false! Their deeds amount to nothing; their images are but wind and confusion.

1 Ti og hør på mig, I øer! Og folkene, la dem iføre sig ny kraft, la dem komme hit og så tale! La oss sammen trede frem for retten!2 Hvem vakte fra Østen ham* som seieren møter hvor han setter sin fot? Han gir folkeslag i hans vold og lar ham herske over konger, gjør deres sverd til støv, deres bue til strå som føres bort av vinden. / {* Kyros; JES 45, 1.}3 Han* forfølger dem, drar frem i sikkerhet på en sti hvor han før ikke kom med sine føtter. / {* Kyros.}4 Hvem utrettet og gjorde dette? - Han som kalte slektene frem fra begynnelsen; jeg, Herren, er den første, og hos de siste er jeg også.5 Øene ser det og frykter, jordens ender bever; de rykker frem og kommer.6 Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!7 Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester billedet med spiker, forat det skal stå støtt.8 Og du Israel, min tjener, Jakob, som jeg utvalgte, ætling av min venn Abraham!9 Du som jeg tok ved hånden og hentet fra jordens ender og kalte fra dens ytterste kanter, og til hvem jeg sa: Du er min tjener, jeg har utvalgt dig og ikke forkastet dig!10 Frykt ikke, for jeg er med dig! Se dig ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker dig og hjelper dig og holder dig oppe med min rettferds høire hånd.11 Se, de skal bli til spott og skam alle de som harmes på dig; de skal bli til intet og gå til grunne de menn som tretter med dig;12 du skal søke dem og ikke finne dem, de menn som kives med dig; de skal bli til intet og til ingenting de menn som fører krig mot dig.13 For jeg er Herren din Gud, som holder dig fast ved din høire hånd, som sier til dig: Frykt ikke! Jeg hjelper dig.14 Frykt ikke, Jakob, du usle makk, du Israels lille flokk! Jeg hjelper dig, sier Herren, og din gjenløser er Israels Hellige.15 Se, jeg gjør dig til en skarp, ny treskevogn med mange tagger; du skal treske fjell og knuse dem, og hauger skal du gjøre til agner.16 Du skal kaste dem med skovl, og vind skal føre dem bort, og storm skal sprede dem; men du skal fryde dig i Herren, rose dig av Israels Hellige.17 De elendige og fattige søker efter vann, men det er ikke noget; deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem; jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.18 Jeg vil la elver velle frem på bare hauger og kilder midt i daler; jeg vil gjøre en ørken til en sjø og et tørt land til vannrike kilder;19 Jeg vil la sedrer, akasier, myrter og oljetrær vokse frem i ørkenen; jeg vil la cypress, lønn og buksbom sammen gro på den øde mark,20 forat de alle sammen skal se og kjenne og legge sig på hjerte og forstå at Herrens hånd har gjort dette, og Israels Hellige skapt det.21 Kom hit med eders sak, sier Herren; kom frem med eders bevisgrunner, sier Jakobs konge.22 La dem* komme frem med dem og kunngjøre for oss hvad som skal hende! Kunngjør hvad det er I tidligere har spådd, så vi kan akte på det og lære dets utfall å kjenne! Eller la oss høre de tilkommende ting! / {* avgudene. JES 43, 9; 44, 7.}23 Kunngjør hvad som skal komme herefter, så vi kan vite at I er guder! Ja, gjør noget godt eller noget ondt, så vi med forundring kan se det alle sammen!24 Se, I er intet, og eders gjerning ingenting; en vederstyggelighet er den som velger eder.25 Jeg vakte ham fra Norden, og han kom, fra solens opgang han som skal påkalle mitt navn; han skal trampe på fyrster som de var ler, lik en pottemaker som elter dynd.26 Hvem har kunngjort dette fra begynnelsen, så vi kunde vite det, og fra fordums tid, så vi kunde si: Han har rett? Ingen har kunngjort noget, ingen har forkynt noget, og ingen har hørt eder si noget.27 Jeg er den første som sier til Sion: Se, se, der er de, og som sender Jerusalem et gledesbud.28 Jeg ser mig om, men der er ingen, og ingen av dem kan gi råd, så jeg kunde spørre dem, og de gi mig svar.29 Se dem alle! Deres gjerninger er intet, ingenting; deres billeder er vind og tomhet.