1 But now, this is what the LORD says — he who created you, Jacob, he who formed you, Israel: "Do not fear, for I have redeemed you; I have summoned you by name; you are mine.2 When you pass through the waters, I will be with you; and when you pass through the rivers, they will not sweep over you. When you walk through the fire, you will not be burned; the flames will not set you ablaze.3 For I am the LORD your God, the Holy One of Israel, your Savior; I give Egypt for your ransom, Cush "and Seba in your stead.4 Since you are precious and honored in my sight, and because I love you, I will give people in exchange for you, nations in exchange for your life.5 Do not be afraid, for I am with you; I will bring your children from the east and gather you from the west.6 I will say to the north, 'Give them up!' and to the south, 'Do not hold them back.' Bring my sons from afar and my daughters from the ends of the earth —7 everyone who is called by my name, whom I created for my glory, whom I formed and made."8 Lead out those who have eyes but are blind, who have ears but are deaf.9 All the nations gather together and the peoples assemble. Which of their gods foretold this and proclaimed to us the former things? Let them bring in their witnesses to prove they were right, so that others may hear and say, "It is true."10 "You are my witnesses," declares the LORD, "and my servant whom I have chosen, so that you may know and believe me and understand that I am he. Before me no god was formed, nor will there be one after me.11 I, even I, am the LORD, and apart from me there is no savior.12 I have revealed and saved and proclaimed — I, and not some foreign god among you. You are my witnesses," declares the LORD, "that I am God.13 Yes, and from ancient days I am he. No one can deliver out of my hand. When I act, who can reverse it?"14 This is what the LORD says — your Redeemer, the Holy One of Israel: "For your sake I will send to Babylon and bring down as fugitives all the Babylonians, "in the ships in which they took pride.15 I am the LORD, your Holy One, Israel's Creator, your King."16 This is what the LORD says — he who made a way through the sea, a path through the mighty waters,17 who drew out the chariots and horses, the army and reinforcements together, and they lay there, never to rise again, extinguished, snuffed out like a wick:18 "Forget the former things; do not dwell on the past.19 See, I am doing a new thing! Now it springs up; do you not perceive it? I am making a way in the wilderness and streams in the wasteland.20 The wild animals honor me, the jackals and the owls, because I provide water in the wilderness and streams in the wasteland, to give drink to my people, my chosen,21 the people I formed for myself that they may proclaim my praise.22 "Yet you have not called on me, Jacob, you have not wearied yourselves for "me, Israel.23 You have not brought me sheep for burnt offerings, nor honored me with your sacrifices. I have not burdened you with grain offerings nor wearied you with demands for incense.24 You have not bought any fragrant calamus for me, or lavished on me the fat of your sacrifices. But you have burdened me with your sins and wearied me with your offenses.25 "I, even I, am he who blots out your transgressions, for my own sake, and remembers your sins no more.26 Review the past for me, let us argue the matter together; state the case for your innocence.27 Your first father sinned; those I sent to teach you rebelled against me.28 So I disgraced the dignitaries of your temple; I consigned Jacob to destruction "and Israel to scorn.

1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min.2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig;3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted.4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv.5 Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig.6 Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende,7 hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort.8 For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører!9 La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! / {* avgudene.} / {** JES 43, 5 fg.} / {*** JES 41, 22.}10 I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. / {* 5MO 32, 39.}11 Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser.12 Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud.13 Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?14 Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst.15 Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge.16 Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann,17 som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - :18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden!19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke.21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.22 Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel!23 Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak.24 Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. / {* 2MO 30, 23.}25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.26 Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! / {* om det du har gjort for mig.}27 Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig;28 så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.